Norge-Danmark

Vi ønsker våre danske fotballvenner velkommen til kamp på Lillehammer fredag 27. mai. Kampen begynner kl 17 på Stampesletta kunstgress. Den norske troppen:

Oddmund Vaagsholm                                                                                                   

Christian Valeur                                                                                                            

Alf Kjetil Walgermo                                                                                                       

Eirik Ingebrigtsen                                                                                                          

Joachim Førsund                                                                                                           

Carl Frode Tiller                                                                                                                          

Stig Inge Bjørnebye                                                                                                      

Eivind Evjemo                                                                                                                

Jo Sannem                                                                                                                      

Aksel Selmer                                                                                                                 

Johan Mjønes                                                                                                                

Stig Aasvik

Lars Lenth                                                                                                             

Thomas Marco Blatt                                                                   

Knut Hoem

Gunstein Bakke                                                                                                                           

Etter kampen. Forbrødring og opplesing. Aksel Selmer, Jo Sannem og Lars Lenth fra Norge. Og tre danske fotballvenner.

Fotballkampen er en del av Norsk Litteraturfestival. Vi deltar også i Quiz-konkurransen torsdag kl 22. Vi stiller antakelig med Knut Beckenbauer Hoem, Gunstein Robson Bakke, Eirik Hoddle Ingebrigtsen, Stig Carragher Aasvik, Oddmund McMannaman Vaagsholm og Joachim Wark Førsund.

                                                                                             SA • 24. mai 2011

Troppen mot Sverige

Tysklands nr 15 og vår kaptein Gunstein Bakke (som dessverre har meldt forfall til kampen mot Sverige pga skade).

Vi møter svenskene til duell den 25. september. Kampen begynner klokken 18 og spilles i Göteborg, på Heden. Norge stiller med følgende 15-manns tropp:

Aksel Selmer

Eirik Ingebrigtsen

Alf Kjetil Walgermo

Knut Hoem

Lars Lenth

Stig Aasvik

Joachim Førsund

Johan Mjønes

Oddmund Vaagsholm

Thomas Marco Blatt

Brynjulf Jung Tjønn

Jo Sannem

Eivind Evjemo

Christian Valeur

Jo Fenne 

                                                                                      SA • 16. september 2010

Francisco Varallo er død

Francisco Varallo i Boca Juniors drakt

Alle som spilte den første VM-finalen i 1930 har omsider gått under jorda. Den siste døde i går, 100 år gammel. Argentineren Francisco Varallo var 20 år gammel da han spilte finalen mot Uruguay, han var dessuten halvskadd. Argentina tapte 2-4. Ifølge Varallo var det hans livs skuffelse. For Boca Juniors spilte han 222 kamper og scoret 194 mål. En relativt god statistikk. Og som utrolig nok ble slått av Martin Palermo i 2009. Varallo hadde flere kjælenavn, et av dem var cañoncito - lille kanon. Sier litt om skuddegenskapene hans, det. 194 mål på 222 kamper.

                                                                                          SA • 31. august 2010

Orkanger

Den driblesterke og sympatiske spydspissen Johan Mjønes lanserer sin nye roman på Pigalle den 27. august klokka 19.00. I den anledning vil det bli høytlesning, bokbad og konsert med EstherOrkester. Ta kontakt med mjones.johan@gmail.com hvis du vil være med. Velkommen skal du i så fall være.

                                                                                             SA • 11. aug 2010

Jo Nesbø - the footballer

En kommende landslagsmann?

Innimellom kommer vi over aviser vi vanligvis ikke leser. Nedtrykkende og oppløftende oppslag kan pepre våre hjerner, i mange tilfeller også fyke forbi. Sist søndag la vi merke til noe som vi fortsatt husker, fortsatt rusler rundt og tenker på. Det oppløftende oppslaget fant vi The Sunday Times og handlet om «The next Stieg Larsson - footballer, pop star and now a brilliant crime writer - the Norwegian Jo Nesbo». Oppslaget var av typen feature, og i forbindelse med utgivelsen av The Snowman. Nesbø uttaler seg om bok og kommende bok, om ditt og datt, vi merket oss det, men spesielt dette: «If you asked me whether I`d sacrifice my career as a writer or a musician if I could play in the cup final in Norway ... The answer is, of course I would.» Den likte vi. Såpass mye at vi her og nå ønsker Jo Nesbø velkommen på landslagstrening, vi kan dessverre ikke lokke med cupfinale, men vi kan friste med en forfatterlandskamp eller to. Det beste med dette tilbudet er at du faktisk kan fortsette som forfatter. Du trenger ikke å ofre annet enn hode og føtter i duell med andre hoder og føtter. Neste kamp spiller vi mot Sverige under Bokmesa i Göteborg i slutten av september.

                                                                                           SA • 4. august 2010

Karanba!

Karanbas lag feirer seieren i Gothia-cup

Det brasilianske fotballaget Karanba, som vi i all beskjedenhet har støttet med noen kroner, er på reise i Skandinavia. Laget skal være med i Norway Cup som starter neste uke. Tidligere i sommer var de med i Dana Cup, der den eldste spillergruppa tok seg til finale. Uka etter stilte de i Gothia Cup, som de like godt vant. Tommy Nilsens gutter blir forresten å se i en tv-serie på NRK, det vil bli åtte programmer med start 24. august.

                                                                                              SA • 29. juli 2010

Slager ved reisens slutt

Capitalism kills love står det med gebrekkelige neonbokstaver over inngangen til en nedslitt bar ved elvebredden litt nedenfor Friedrichsbrücke. Lysstoffrørene har gjort unna den grøvste jobben. De færreste lokkes til dette stedet etter mørkets frembrudd nå, de lovende undergrunnsdagene på slutten av åttitallet er fortært, men utbyggerne som har overstrødd området med glass og stål og beach barer langs Spree, har latt skiltet henge. Jeg vet ikke om baren opprinnelig het Capitalism kills love. Det skulle ikke forundre meg.

Det er ventet 100 000 tyskere til Tiergarten. Tyskland skal møte Uruguay i bronsefinalen, men  om morgenen spiste vi frokost i en liten sjappe som ble drevet av Nouri, en armensk tyrker som røykte mye, lo av mine patetiske snusvaner og spanderte limonade på min kone. Han hadde en kompis fra Afghanistan, Imal, som flyktet fra Kabul med familien ved den sovjetiske invasjonen. Deres mor spilte sjakk. Hans bror spilte en gang et tre minutters parti mot Anatoli Karpov.

Vi ble sittende i over to timer i den stekende, sentraleuropeiske solen og diskutere det nye tyske laget, som i Nouri og Imals øyne endelig representerte landet slik det nå en gang er blitt; et lappeteppe av nasjonaliteter. Özil og Tusci fra Tyrkia. Boateng fra Ghana. Podolski og Klose fra Polen. Cacau og Gomez. Ikke akkurat erketyskere.

Du vet, sier Imal, dette er sønner av foreldregenerasjonen som ble brakt hit for å bygge opp igjen landet. Ta drittjobbene. Men så var det meningen at de skulle hjem igjen. Hjem? Til hva da? Og Nouri nikket ivrig. Nouri har drevet den lille kafeen sin i atten år, og aldri hatt en lørdag fri. Han er drittlei nå. Han forsøker desperat å overtale to unge nieser til å overta driften. Atten år, og ikke av flekken.

Vi snakket om fotballen som en representasjon av virkelige samfunn. Om den nylig abdiserte franske generasjonen. Om Nederland og Surinam. Og altså om hardheten i stadig mer segregerte tyske bydeler. Deretter snakket vi om det tyske flagget, om symbolbruken som ble legitimert av glede ved det forrige sluttspillet, som ble holdt i Tyskland. Da flagget plutselig vaiet overalt og ingen nevnte noe om den hersens krigen. Sånn linkes disse to verdensmesterskapene sammen for det moderne Tyskland; fra den spontane gleden til den spontane stoltheten ved et ungt, amalgamert mannskap.

Men Berlin er annerledes nå, fortsetter Imal. Vi var ute og så Uruguay mot Nederland. Vi fikk beskjed om at vi var «gode» innvandrere. Det tyske landslaget består av «gode innvandrere». Men de fleste innvandrere er bare skrap. Holdningene er overalt.  Sa Imal til oss, og la til: Byen er hardere nå. Alt dreier seg om penger. Om kald suksess.

Capitalism kills love?

Dette verdensmesterskapet må være det mest gjennomkommersialiserte noensinne.    

Det har luktet rå pengemakt og varemerke fra det første sparket på ballen. På Jabulani. Ja. Nemlig. En ball nesten ingen hadde sparket med før sluttspillet kom i gang, og som verdens beste fotballspillere absurd nok ikke maktet å treffe mål med. Men som jeg antar Adidas har gjort noen kroner på.

Sepp Blatter er overalt. Sammen med Jakob Zuma. Sammen med Dronning Beatrix og Pele. FIFA bestemmer at vi ikke får se Frank Lampards mål i reprise. FIFA bestemmer at vi ikke får se Carlos Tevez i offside (og at linjemannen som så det på storskjermen likevel ikke fikk lov til å se det).

Vi kom tidlig til Tiergarten, og oppdaget at hele den fantastiske grønne parken var gjerdet inne. Det var solide gitterstengsler overalt. Grønne innsatsbiler fra politiet var utplassert ved hver minste antydning til sti, og vektere med Dolph Lundgren – han stjal tåteflasker fra babyer så de ikke skulle hive dem mot storskjermen og skape panikk. Festung Tiergarten, liksom? Ved Seierssøylen hadde Coca Cola satt opp en slags VIP leir, sånn at VIPene skulle få de beste plassene. Fra høytalerne dundret Lena. Lena skulle opptre senere. Lena var overalt. Ze Løøøvely Leeenaaa sa en gjeng fra Essen når vi fortalte at vi var fra Oslo.

Vi gikk videre forbi parken, mot Schöneberg. Vi mistet lysten, den spontane folkefesten ble ødelagt av akkurat det barnavnet nede ved Friedrichsbrücke advarte mot. Men for de vel 200 000 som faktisk endte opp innenfor gjerdene tror jeg ikke det spilte noen rolle. Du klarer ikke ødelegge sjelen. Bare fernisset.     

                                                                              Tor Even Svanes • 15. juli 2010

Spillestil

Mezut Özil - en plasttysker?

Dette tyske laget, påpekes det, er med sine 25 år i gjennomsnittsalder, det yngste tyske VM-mannskapet, siden 1934. Den norske spissen/høyrebacken Jørgen Juve, beskrev den tyske spillestilen i 1936, på denne måten: «Landskampen mellom Norge og Tyskland ble på mange måter bildet av den markante forskjell på norsk og tysk oppfatning av idrett, den strenge prøyssiske disiplin, det nøyaktig oppmålte trekantspill mot det ujevne, slentrende, og mot de farlige norske pasninger». I forkant av kvartfinalen mot Argentina, i Cape Town, sa Bastian Schweinsteiger: «De begynner allerede før kampen. Med kroppsspråk og gester prøver de å påvirke dommerne. Det viser mangel på respekt, men det er slik argentinerne er. Det er typisk for deres karakter og mentalitet». Slike bemerkninger om nasjonale karaktertrekk i et landslags spillestil, er hverdagslige. Ofte antydes de bare, i metaforikk à la fjellaber. Når Tysklands spillestil har forlatt den klassiske geometrien, kan det ha sammenheng med at Tysklands landslag på sett og vis har forlatt den klassiske geografien. I Tysklands tropp, har en hel ellever enten foreldre eller besteforeldre som er født utenfor Tysklands grenser. Samtidig er grunnelementene i den tyske stilen «klassisk tyske» (der har vi det!). Ballbehandlingen er som alltid en tjener av felleskapet. En spiller som Mesut Özils ballbehandling, er utsøkt funksjonell. Hælflikker i åpent landskap, som sees hyppig utført av spillere på det ghanesiske laget, er det få av. En perfekt vektet tunnel, slått på Ashley Cole, i form av en pasning til Thomas Müller i forkant av Tysklands fjerde mål mot England er et perfekt eksempel på Özils, og på samme tid Tysklands slepne og avpassede teknikk. «De fant hverandre med de ømmeste små pasninger over banens midtfelt. Begge kunne også når det trengtes svinge spillet med langballer til motsatt ving», skriver Jørgen Juve om den norske midtbaneduoen Ulleberg og Holmbergs spill i 1936. Dersom Spania skal slå Tyskland i semifinalen i Durban, må Iniesta og Xavi (og Fabregas) slå pasninger enda ømmere og enda mer slentrende enn hva Ulleberg og Holmberg gjorde i Berlin-36. Jeg tipper: Tyskland-Spania 2-3 (Podolski, Klose, Iniesta, Villa, Torres). Skal Nederland trenge igjennom et kompakt og tett markerende Uruguay, må de vise fram «klassisk nederlandsk» (aha) teknisk og hurtig kombinasjonsspill. Uruguays tap av Suárez vil, tror jeg, vippe matchen i hollandsk favør. Matchresultatet blir Nederland-Uruguay 2-0 (Kuit, Van Persie.) Da er det bare å se fram mot finalen! Mesut Özil har uttalt: I min alder finnes det mange ungdommer som har foreldre som har sagt: «Om du skal spille for noe landslag, så er det der du har dine røtter». Av det høyreekstreme partiet NDP, ble Özil kalt plasttysker. Dersom Spania ikke vinner 3-2, er det fortdi plasttyskeren utligner til 3-3 i det 79. minutt, og det blir ekstraomganger i Durban.

                                                                                      Jo Fenne • 5. juli 2010

Å innrømme feil

Hvem hadde regnet med Thomas Müller før VM?

Før VM startet, tippet jeg at Tyskland ville være VMs store overraskelse. Men jeg tok altså helt feil.

For jeg tippet at Tyskland ville være VMs store overraskelse – i negativ forstand. Jeg tippet at de ville ryke ut i gruppespillet.

Og det var jo nære på. Etter tapet mot Serbia, måtte Tyskland vinne mot Ghana i siste kamp. Og det klarte de. Selvsagt.

Deretter har de knust England i åttendelsfinalen, Argentina i kvartfinalen, og hvem vet hva de klarer mot Spania i semifinalen.

Det eneste jeg vet, er at jeg er dårlig til å tippe. Derfor burde jeg slutte å tippe. Det eneste jeg vet, er at det er de kollektive sterke lagene som har gjort det skarpest i årets VM, mens landene med de store individualistene, som Argentina og Brasil, er sendt ut av motstandere med mindre stjerner.

Derfor tror jeg årets VM står mellom Nederland og Tyskland. Men jeg har tippet feil før.

                                                                              Brynjulf Jung Tjønn • 5. juli 2010

Noe til Guds hånd

Noen er lurere enn andre. Dette eksemplaret heter Luis Suarez.

For meg døde VM et par minutter over elleve fredag 02.07.2010. Det døde med en hands, som jeg mistenker egentlig var to handser, noe jeg vil skamløst hevde til jeg dør, vi kan alle være enig om den siste, greit, men for å riktig understreke urettferdigheten her velger jeg å tro på det jeg så, nemlig at dobbel urett ble begått. Ghana og Uruguay hadde spilt 120 minutter og 12 sekunder når ballen var på vei over streken. Ikke bare en gang, men altså to ganger. I det etthundreogtjueførste minutt. Ghana har muligheten til å gå til semifinale i et verdensmesterskap i fotball for første gang. Afrika har muligheten til å gå til semifinalen i et verdensmesterskap for første gang. På sitt eget kontinent.

Den historiske konteksten veier tungt her, naturligvis. Det er tjue år siden et afrikansk landslag første gang gikk til en kvartfinale. Det skapte rungende, deilige, mytologiske bølger gjennom fotballen. Dette mesterskapet på afrikansk jord etterfulgte den dystreste African Cup of Nations noensinne. Tre mennesker ble drept og ni såret av terrorister. De tilhørte alle det togolesiske landslaget. Mesterskapet ble spilt i Angola, og høye herrer rundt flotte rundbord i kontorer i Geneve, Brussel og hvem vet hvilke andre merkantile høyborger snakket på vegne av FIFA og UEFA og kanskje også Paven om usikkerhet og ansvar, mens det afrikanske kontinentet rev seg i håret. For var det ikke dette de fryktet? Det klebrige stigmaet. Stereotypene og frykten.

Og deretter Sør-Afrika. Det Afrika man lengtet etter å vise frem. The Black Stars all the way, etter undertrykkelsen, etter imperialisme og slaveri og all annen faenskap, etter ravgale og knugende diktatorer. Før en forbannet juksemaker sto der på streken og tok ballen to ganger med hendene etter at all mulig tilleggstid i verden var ute. Da fikk Afrika straffe. Da kunne rettferdigheten skje fyllest. Det er så overdrevet episk at det nesten er latterlig.

Vi vet alle hva som skjedde. Og etterpå bar de Luis Suarez rundt på gullstol. Han gliste. Han koste seg. Han følte seg viktig. Han sa at dette ikke var Guds hånd, det var Suarez hånd. Sa at dette var VMs beste redning så langt. Sa at han ville bli husket for evig. Men faktum er altså dette: Han snøt verden for en historisk bragd alle ønsket seg fordi han jukset. Smak litt på den…

VM er over for meg. Det har vært et dritt-VM uansett. Like kjedelig som Italia 90. Tidligere i dag så jeg Argentina – Tyskland. De to eneste lagene som har spilt flott fotball i dette sluttspillet, og naturligvis måtte ett av dem forlate scenen allerede nå. Jeg har fra starten svermet for dette tyske laget. Latt mine følelser bli kjent for dem som står rundt meg, nære så vel som ukjente.

Søndag 11.07.2010, når finalen går av stabelen, setter jeg meg på flyet fra Berlin. Vi letter i det fløytesignalet går, og som kjent tar en flytur derfra til hit nøyaktig nitti minutter. Sånn som dette mesterskapet har forløpt, er det bare to sannsynlige scenarioer: Uruguay er i finalen, og det hele er blitt samme faen for min del. Eller Tyskland er der, og jeg og min kone har booket om billettene våre, noe vi tenker på, der vi står sammen med 70 000 tyskere på Ünter den linden og jubler.    

                                                                              Tor Even Svanes • 4. juli 2010

Reklamepause

Reklamefilmen vil blir sendt følgende dager, i andre reklamebolk mellom

omgangene: 27. juni, 28. juni, 3. juli, 7. juli og 10. juli. På Viasat 4.

                                                                                        SA • 26. juni 2010

Den gule serie

Yukio Mishima

I perioden 1929 til 1959, utga Gyldendal Den gule serie, redigert av Sigurd Hoel. Fra 1962 av ble serien relansert, som Den gule serie – ny rekke. Gordon Hølmebakk tok ut laget, for å si det sånn. Han utga Borges, Julio Cortazars Seremonier –  og Yukio Mishimas Den gyldne paviljongs tempel (1963) Boka forteller om Mizoguchi, en prestelærling ved det gyldne tempel. Forestillingen om at skjønnhet står i veien for handling, action, forvandling – om at det vakre gyldne tempel har skylden for hans stamming, driver Mizoguchi til å tilskitne, til å ødelegge. Det som omskaper verden er ifølge Mizoguchi hard action, og ingenting annet. Skjønnhet er som en råtten tann. Du trekker den, ser på den og tenker, var det alt? Om jeg forsøker å omskrive Den gule serie til fotball, er den lange serien av brasilianske VM-lag det nærmeste jeg kommer. På samme måte som i Den gyldne paviljongs tempel, var Brasils ideal skjønnheten, inntil Brasil, lik Mizoguchi, følte seg kvalt av hva Mishima kaller «gyllent murpuss», forgylte forsiringer: Pelé. Brasils 1982-lag betraktes vanligvis som en slags eksponent for naiv, «romantisk» fotball. Treneren Telê Santana stolte, i tråd med tidligere gyldne årganger, 100 % på Brasils offensive kvaliteter. I andre gruppespills (España 82 var eneste VM-sluttspill, hvor mellomrunden besto av tre lag) avgjørende kamp, mot Italia, ville et uavgjortresultat bringe Brasil til semifinale. Da Falcão utlignet til 2-2, med 22 minutter igjen å spille, forble Éder og Serginho på banen, mens Batista og Edinho forble på innbytterbenken. Ingen defensive bytter ble foretatt. Å ødelegge for motstanderen stred mot Telê Santanas fotballfilosofi. Resultatet? Snikmorderen Paolo Rossi stakk for tredje gang stilettkniven i keeper Valdir Peres fra Sao Paulo. Som det noe lakonisk heter på www.v-brazil.com: Valdir Peres var ikke spesialist på høye baller heller / For Valdir Peres så hvilket som helst skudd farlig ut. Gli Azurri led ikke av verken motvilje eller frykt for destruktivitet (Actually, we`re not into music, one of the Pistols confided afterwards. Wot then? We`re into chaos). Under kampen mot Argentina gjorde Claudio Gentile 23 frispark, mot Diego Maradona alene. Denne fantastiske rekorden har ingen slått. For Brasil betydde tapet mot Italia (Santana omfavnet hver eneste spiller på vei ut av banen), at det gyldne tempel gikk opp i flammer. Til Brasils neste sluttspill, i Mexico, introduserte Santana de to defensive midtbanespillerne Elzo og Alemão. ”Den balanserte midtbane” ankom Brasil, og har siden ikke forlatt laget i VM-sluttspill. Disse tankene dukket opp under Brasil vs Kamerun, i 2010. Årets brasilianske lag er tilstrekkelig nasty (we were nasty little bastards, and we still are. Quote: Sid Vicious), til å kunne vinne World Cup for 6. gang. I semifinalen vil Brasil definitivt bli å finne, ellers skal jeg lære meg portugisisk (det må da være bedre å sette seg konstruktive mål, enn all denne beingnagingen og hattespisingen). Fabiano fikk, i det 50. minutt, dommeren til å humre overbærende av sin dumme innskytelse: hands. Til pressen kom Fabiano trekkende med sin katolske Gud (tilgivende) for å gi klovnehånda et sakralt skinn. Diego Armando Maradona reagerte prompte; det finnes bare én Guds hånd. Diego brukte ingen hånd, men en gammeltestamentlig fist da han goalet. Der jeg satt, kunne jeg ikke se selve Det gyldne tempel. Det eneste jeg kunne se, var den virvlende røken og den veldige flammen som løftet seg opp mot himmelen. Flakene drev mellom grenene, og himmelen over et gyldne tempel så ut som den var bestrødd med gyllen sand. Jeg la bena over kors og satt lenge og så på alt dette. Jeg følte meg som en mann som tar seg en røyk etter velgjort arbeide.

                                                                           

                                                                                        Jo Fenne • 23. juni 2010

Litterær salong med skruknotter

Eirik Ingebrigtsen trekker i trådene på Lillehammer og på Litteraturhuset. Foto: Guro Wasa

Før kampen: Forfatterlandslaget

Fredag 2. juli kl. 1930

i Wergeland

Gratis

Arrangør: Litteraturhuset

I sommer kan du se fotball-VM på en av byens største storskjermer i Wergeland. Før kvartfinalen sparkes i gang, snakker dagens ballfordeler, Eirik Ingebrigtsen, med spillere fra Forfatterlandslaget (Joachim Førsund, Oddmund Vaagsholm og Gunstein Bakke). De slo nylig Englands forfatterlandslag 2–0 i en forrykende landskamp.

Forfatterlandslaget spiller ikke bare fotball, de skriver om fotball også. I mai utkom antologien Fotball-VM. 32 land. 33 tekster.

Kampstart kl. 20.30. Dørene åpnes kl. 19.00

                                                                                        SA • 21. juni 2010

José Saramago er død

José Saramago i Rosario, Argentina, i 2004

Så gikk han over til den andre siden. Det skjedde tidligere i dag. Vi vet ikke hvordan den 87-årige Saramago reagerte da døden kom for å hente ham, helt overraskende var det nok ikke, for han har vært sjuk, døden nær seinest i fjor. Overgangen var kanskje ikke helt smertefri. Samtidig er det lov å håpe på at øyeblikket, og tida forut, ikke var fri for humor.

    Vi som har lest Saramagos bøker har lagt merke til hvor ofte døden kommer og går i tekstene hans, hvordan døden personifiseres, får stemme, skygge, liv. Som i Dødens uteblivelse (på norsk i 2007), der døden vandrer gatelangs, eller kjører drosje, eller tropper opp på døra til sine utvalgte, gir beskjeder, eventuelt utsettelser, det kommer an på den utvalgtes innvendinger. I Det året Ricardo Reis døde er døden forkledd som Fernando Pessoa. Pessoa er kommet til Lisboa for å hente Ricardo Reis over til den andre siden. Hente en av sine fiktive jeg-personer, eller heteronymer som Pessoa kalte dem. Romanen, kanskje nobelprisvinnerens beste ved siden av Alle Navnene, er gjennomsyret av dialoger mellom Fernando Pessoa og Ricardo Reis, to poeter, forlengst døde og lys levende.

    Apropos dialoger: De er motoren i Saramagos romaner. De er jordnære og kloke, alvorlige og morsomme. Mye kan sies om dette. Og om fantasien hans. Logikken i fantasien. Og de atletiske setingene. Villskapen. Det absolutt uhørte kombinert med det realistiske.

    En gang leste vi Harold Blooms godord: «The most impressive living novelist, who overshadows all other living Europeans and all Americans too.»

    I Det året Ricardo Reis døde spør Ricardo Reis sin jordmor og bøddel, Fernando Pessoa, om hvordan han fant ham. Pessoa svarer: «Når man er død, vet man alt, det er en av fordelene.»

                                                                                        SA • 18. juni 2010

Exit Shabangu Street

Joachim Førsrund og Egon Holstad med venner i Soweto.

- Ikke for å være prippen altså, men nå holder det. Det ligger et par på gulvet vårt og puler. Altså inne på rommet vårt. Ved enden av senga mi. Morgensola strømmer inn gjennom vinduet, det røde ullteppet beveger seg opp og ned, en jente piper, en mann grynter.

Jeg ser Egons silhuett mot de lyse gardinene. Han har satt seg opp i senga og holder hendene til hodet. Pipingen tilltar nede på gulvet, gryntingen også. Egon snur seg mot meg, han sier: faen Jokkis, dette går jo ikke, vi må komme oss vekk herfra.

Festen begynte så bra. Vi våknet for 24 timer siden i et hus uten strøm, men Senzo og Shumpy vinket oss ut av soverommet, og vi småsprang bort i Chalker Street,og stoppa ved en slags strømboks. Senzo satte seg på knærne, dirka opp låsen, kopla om noen ledninger og sa: sånn!

Vi sprang tilbake til huset, og i hagen sto alle de andre og hoppa opp og ned og sa: nå blir det fest allikevel! TK ringte til han med storskjermen borte i Meadowlands, Star ringte DJen. Shumpy og jeg dro og kjøpte øl for to tusen rand på Pick'n'Pay. Jeg betalte, og Senzo, som skulle selge ølet for ti rand flaska fra badekaret, og deretter tilbakebetale utlegget mitt, dro ned på slakteriet for å rappe isbiter. Egon gikk og kjøpte kjøtt og grillkull, og da sola falt ned bak husene i Chalker Street, begynte folk å strømme inn i bakgården vår.

Brødrene Siya og Star hentet noen øl fra badekaret og sa at vi ikke måtte glemme hvorfor det var fest. Det var for å minnes og hylle ofrene under Soweto-opprøret, sa de, og så løftet vi flaskene våre og skålte.

Siya ble alvorlig og sa at broren til Funky ble skutt og drept under opprøret. Og onkelen til Finni også. Og naboen på nedsida mista beinet. Så skålte vi alvorlig igjen, og så la vi kotelettene på grillen. Bakgården ble fullere og fullere. TK skrudde på storskjermen i garasjen. Sør-Afrika gjorde seg klar til kamp. Folk blåste i hornene sine og dansa. Sør-Afrika tapte, men folk dansa videre, rytmene fra DJen i garasjen hamra i veggene, og klokka halv tre gikk vi og la oss, trøtte og tilfredse.

Men herfra gikk det nedover. Da DJen gikk hjem, flytta festen inn i stua, og klokka fire kom Senzo inn på soverommet, skrudde på lyset og ville bomme røyk. Klokka fem kom Shumpy inn og fortalte at ølet var drukket opp, at de bare hadde fått inn seks hundre rand, og at han ikke ante hvor de resterende fjorten hundre var blitt av. Han la et hundretalls mynter i senga mi og begynte å telle.

Klokka kvart over seks kom Senzo inn en gang til og skrudde på lyset og spurte om han kunne låne roll on. Klokka halv sju kom Star og spurte om det var greit at noen jenter han hadde blitt kjent med kunne sove over på rommet vårt. Egon sa at det ikke var greit. Ikke i det hele tatt, sa Egon. Men klokka sju kom Star inn likevel. Han hadde med seg en av jentene, rullet ut noen tepper og la seg på gulvet ved enden av senga mi.

Klokka kvart over sju kom kom en fyr jeg aldri hadde sett og skrudde på lyset og sa at Fernando Torres kom til å gå til United. Klokka halv åtte kom Senzo inn og skrudde på lyset og begynte å leite etter øl i skittentøyskurven. Klokka kvart på åtte skrudde de av housemusikken ute i stua og satte på en sørafrikansk såpeserie på TV.

Og klokka åtte begynte det røde ullteppet på gulvet å bevege seg. Fem over åtte begynte hun å pipe. Ti over åtte var det over.

Nå pakker vi. Vi snakker ikke sammen. Vi har ikke noen plan. Egon har sagt at her kan vi ikke være lenger, og jeg har sagt at det er jeg jammen meg enig i, og snart står vi ute i stua med jakkene på. Dra? Skal dere dra? Senzo og Shumpy greier knapt å stå oppreist, Star har fått på seg underbuksa. De kan virkelig ikke forstå det. Dra?

Så tuter Siya i oppkjørselen. Han kveler bilen. Han sjangler over gårdsplassen og sier at nå er det frokost. Nå er det kokte kuhoder til hele gjengen! Kokte kuhoder? sa Egon. Perfekt mot fyllesjuke, sa Siya. Han setter kartongene med kokt kjøtt utover bordet. Noen setter på housemusikken igjen. Senzo tenner en joint.

Vi setter oss i en ventende bil. Kjører oppover Shabangu Street, forbi fotballbanen, forbi metodistkirken. Vi kjører ned Vilakazi Street, der skolebarna ble drept i 1976. Ut på motorveien. Forbi Orlando Stadium, forbi Soccer City. Egon snur seg mot meg.

Hvem er det Argentina har idag, Jokkis? sier han. De spiller i dag, gjør de ikke det?

Jeg sier jo. De spiller idag. Mot Sør-Korea halv to.

Det er jeg hypp på å få med meg altså, sier Egon.

 
 

                                                                           Joachim Førsund • 18. juni 2010

Zew Zealand – Slovakia

Simon Elliot, en temposvak supernova, i front for The All Whites

14.6: Paston, Reid, Nelsen, Smith, Vicelich, Elliott, Bertos, Lochhead, Smeltz, Fallon, og Killen skal i ilden, på Royal Bafokeng Stadion, i Rustenburg. The All Whites skal møte Slovakia, også Slovakia ett i utgangspunktet helhvitt lag. Denne teksten vil være et oppsop av slike svarthvite poenger. At New Zealands fotballag kaller seg the All Whites, og samme nasjons rugbylag, the All Blacks, er en kjent sak. Nasjonens flagg, på sin side, er blått, med Union Jack i venstre hjørne, og fire røde stjerner, «slengt» i det blå feltet. Ikke-sammenhengen mellom flaggkoloritt, og draktfarger, har noe forfriskende ved seg (En tanke for forf.landsl.?). I det the All Whites ankom Sinaba stadion i Daveyton township for sin første VM-trening med ball, kunne de knapt øyne cornerflagget. På stuff.co.nz, er trenerne avbildet med stramme ansiktsuttrykk, og nesa skjult bak hender og jakkeslag. Lagets to astmatikere, Elliot og Boyens, opplyses det, måtte etter få minutter ty til sine inhalatorer. Den hvite disen, som kan studeres på et videoklipp, beskrives som en illeluktende smog fra tre,- og kullfyringen i den omkringliggende townshipen, bebodd av 1.5 millioner mennesker. Daveyton er kjent for å spytte frem fotballtalenter for Kaizer Chiefs fotballakademi (Chiefs har hvite bortedrakter). I Sør-Afrika er kull en energikilde folk har råd til. Selv om Daveyton var den første townshipen som fikk tilgang til elektrisitet, er det kull og tre som holder folk varme. Coal provides thermal energy for space heating and cooking simultaneously, killing two birds with one stone, so to speak, forteller Journal of Energy in Southern Africa. Med en kullpris på 30 cent pr kilo, og alle slags hjemmelagde bøtteovn-varianter, er smog townshipenes the all white. Kiwiene gjorde denne kvelden noen lette balløvelser, før de resolutt ble busset tilbake til Serengeti Golf and Wildlife Estate. New Zealands sentrale midtbane er et svart hull, analyserer nzherald.co.nz. Nealands sentrale midtbane, fordelt på Elliot med babyfjon-håret, og den fremflyttede midtstopperen Vicelich, har en gjennomsnittsalder på 35 år. Kan nzheralds´s sarkasme ha andre årsaker enn alderen alene? Jeg stanser her, og lar det gjenstå rom til en kortfattet analyse av morgendagens match, sett i lys av «det svarte hullet». 15.6: New Zealand – Slovakia, 1 – 1. På den hvite, sentrale midtbanen, er Simon Elliot en taklende, og plasseringssikker, om enn noe temposvak supernova. Vicelich legger jeg merke til først når han tusler av banen, i det 77. minutt. New Zealands sentrale midtbane vil på sett og vis opphøre å eksistere dersom Elliot brenner ut, men det behøver han ikke å gjøre. Hold ham bare unna kullfyring. Tre minutter på overtid, letter Winston Reid og The All Whites. På samme vis som i Wellingtons «kakeboks», viser laget the kind of spirit that will capture our children’s imaginations. Min egen spirit var blekere, nærmest helhvit. Jeg forlot puben i det matchen gikk inn i injury-time. Hodestøtet som ga The All Whites deres første poeng i VM-historien, så jeg først på http://www.youtube.com/watch?v=sduaA3koQnQ. 
 
 

                                                                                     Jo Fenne • 16. juni 2010

«To personer har lagt merke til dere»

Joachim Førsund i trygge omgivelser. Foto: Guro Wasa

Vår mann i Soweto, Joachim Førsund, har sendt oss en beretning om et vaslet ran. Vi krysser fingrene for at han snart kommer seg helskinnet hjem. Vi, som foretrekker 5 stjerners hotell framfor et skur i slummen i Soweto, og som er noe mer engstlige av oss enn folk flest, kan ikke fatte at han tør å oppholde seg der han gjør.

- I går ettermiddag kom brødrene vi bor hos, inn på rommet vårt. De sa de måtte snakke med oss. De hadde alvorlige folder i panna. Vi spurte om det kunne vente, for vi hadde litt dårlig tid, vi skulle bort til Glen's Place og se Italia-Paraguay.

Det kan ikke vente, sa den ene.

Sett dere ned, sa den andre.

Den eldste av dem, Siya, så på oss. Det er litt alvorlig, sa han. Den yngste, Star, bare nikka. Vi satte oss ned på hver vår seng. Det var stille på soverommet. Ute i stua spilte brødrenes venner høy musikk. Shumpy hadde bursdag. Noen hadde kjøpt kake. De forberedte grilling og drakk Heineken. De lo. Men inne på rommet vårt var det stille.

Hva er det? spurte Egon. Hva er det som er så alvorlig?

Brødrene så på hverandre. Star nikket til Siya, Siya kremtet. Det er Siya som snakker når det er alvor. Det er han som har ansvaret for huset mens faren sitter i fengsel. Det er han som tjener pengene de lever av, han som har ansvaret for gjestene som er på besøk.

Noen vil ta dere, sa Siya.

Ta oss? sa Egon.

Siya nikket. Vi har fått kunnskap om at noen vil ta dere. Det er to stykker. Vi vet hvem de er.

Det ble stille på rommet igjen. Brødrene så ned. Egon og jeg så på hverandre. Vi rettet blikket mot Siya og Star for å vente på fortsettelsen, på forklaringen. Hvem er de? Hva mener dere med at de skal ta oss? Har vi gjort noe galt? Noe som har provosert disse to personene.

Star gikk bort til døra og ropte på nabogutten Senzo. Senzo kom springende. Han var andpusten, blank i øynene. Siya ba ham fortelle det han visste.

Dere ble lagt merke til forrige gang dere var på Glen's Place, sa Senzo.

Vi har bare vært der en gang, sa Egon.

Og da ble dere lagt merke til, sa Senzo.

Brødrene nikket. Dette var ikke bra. Vi var blitt lagt merke til. Vi har vært i Dube, Soweto i nesten en uke nå, og vi har ennå ikke sett et hvitt menneske. Selvfølgelig var vi blitt lagt merke til. Og akkurat det sa Egon.

Er dere overrasket over at vi er blitt lagt merke til? spurte han. Se på meg. Jeg er 1.85 høy, jeg er solbrent, har lang, blond hestehale og blå øyne.

Og sånt rocke-antrekk, sa Senzo og så på de svarte klærne til Egon.

Nettopp, sa Egon.

Greit, avbrøt Siya. Det er noen som skal ta dere, og det er ikke bra.

Men hva vil de oss? spurte Egon.

They want to stab you, sa Senzo.

Stab us? sa Egon. Vi de stikke oss ned? Med kniv?

Dette er nabogutten Senzo. Han som kom med de dårlige nyhetene. Ja, også er det Egon da, til høyre.

Jeg kjente et grøss rasle over ryggen. Jeg så på Egon, han var rød i kinnene. Vi har drevet og fortalt de hjemme at her er vi trygge, dette med vold i Soweto, det var en overdrivelse. Det var før det, før folk hadde kommet seg på beina etter apartheid. Da var det vold her, men nå?

Da TV2-folka var ute og besøkte oss, hadde de hatt med seg livvakt, en hvit sørafrikaner som visstnok hadde jobba for DeKlerk, og det hadde vi ledd godt av. Herregud, livvakt! Her! Blant disse bra folka! Men nå var det altså noe som skulle ta oss. Som hadde lagt merke til oss, som skulle stikke oss ned.

Nei, nei, nei, ikke stikke dere ned, sa Siya. Slapp av gutter! Senzo er bare litt dårlig i engelsk. Det er ingen som skal stikke dere ned. Dere misforstår.

Jeg kjente lettelsen strømme gjennom kroppen. Egon lo.

Hoho, nå ble jeg litt svett her, sa han. Han begynte å kneppe igjen jakka si. Kom igjen a Jokkis, vi må stikke nå, kampen begynner hvert øyeblikk.

Siya løftet armene. Vent litt, sa han. Senzo mente ikke stab, han mente mug. De skal ikke stikke dere ned, de skal rane dere. De kommer kanskje til å true dere med kniv, ikke vet jeg, men de kommer ikke til å stikke dere ned, ta det helt med ro.

Noen skrudde musikken i stua enda høyere. Det hørtes ut som de dansa der ute.

Egon så på Siya og spurte hva dette betydde. Siya sa det betydde at vi ikke kunne gå på Glen's Place, ikke alene. De er der og venter på dere. De kommer til å følge etter dere når dere går hjem i mørket.

And they will stab you! sa Senzo.

Nei, nei, nei! sa Siya. Not stab, mug! Siya snudde seg mot oss. Kampen begynner jo snart. Dere kan se den her. Det er sikkert noen andre her som også vil se. Italia, var det ikke det?

Egon snudde seg mot meg. Han visste hva dette innebar. Det innebar at vi skulle sitte i sofaen og se på kampen mens musikken dundra gjennom stua, mens folk dansa foran TV'en, sang, ba om sigaretter og ropte Bitch! og Fuck y'all!

Vi kan bære TVen inn på rommet deres, sa Siya. Så kan dere se kampen i fred og ro.

Vi har jo ikke reist til fotball-VM i Sør-Afrika for å se kampene på soverommet, sa Egon.

Vi forstår det, sa Siya. Da må det bli i stua. For i dag kan vi ikke være med dere ut. I dag er det Shumpys bursdag. Han blir 25 år. Dere vil vel ha kake dere også?

Vi nikket. Joda. Skal bli godt med kake. Klart vi skal feire Shumpy.

Vi satte oss i stua. Musikken hamret fra høyttalerne. Kaka ble satt på bordet. Shumpy takket for at vi ville feire bursdagen hans. Han var rørt, sa han. Paraguay tok ledelsen på en fantastisk heading. Egon strakk armene i været. Så du korsen han knuste Cannavaro i lufta? sa han. Han smilte fra øre til øre. Han kosa seg.

Skål, da Jokkis, sa han.

Skål, sa jeg.

                                                                               Joachim Førsund • 15. juni 2010

Hvorfor så vanskelig?

Hvorfor er ikke Theo Walcott hjemme?

- Hvis det er ett lag jeg heier på i årets VM, så er det England. Som de fleste andre guttunger så jeg de fleste tippekampene på NRK under oppveksten. Jeg har selvsagt et favorittlag i Premier League, som jeg ble tildelt på følgende måte: Jeg var syv-åtte år gammel, og det var på tide å velge et lag. Fetteren min, Brynjar, heiet på Everton. Han sa: «Det verste laget jeg vet om er Manchester United». Så ble det Manchester United på meg. På den tiden lå de midt på tabellen. Brian McClair var lagets toppscorer. Men et-par år etterpå vant de cupvinnercupen, Lee Sharpe viste gode tendenser, Paul Parker var verdens minste og raskeste høyreback og så kom Ole Gunnar Solskjær. Men det er ikke dette denne teksten skal handle om. For den skal handle om det engelske landslaget, som fremstod nitriste i kampen mot USA i helgen. Halve laget består av noen av verdens største fotballstjerner: Rooney, Lampard, Gerrard, Terry og A.Cole. Så hvorfor fungerer det ikke? Mye kunne sett bedre ut med en solid sisteskanse. Men spillet glir likevel ikke. Rooney kommer ikke til sin rett. Kantene småjogger rundt. Mens jeg så kampen, tenkte jeg: Hvorfor spiller England 4-4-2 når de ikke har gode nok kantspillere? Hvorfor plassere Lampard og Gerrard ved siden av hverandre sentralt når de åpenbart ikke passer sammen? Hvorfor ikke velge et system der de store stjernene kommer mer til sin rett? Hva med 4-3-1-2? Jeg ser for meg Michael Carrick eller Gareth Barry i en dyp ankerrolle. Så kan Gerrard og Lampard brukes som indreløpere, der de kan komme på mange av sine offensive løp. Alternativt kan Gerrard skyves frem som en offensiv midtbanespiller/hengende spiss, et bindeledd mellom midtbane og angrep. I samme rolle kan Rooney fungere, med sin løpskraft, fysikk og overblikk. Det irriterer meg at Theo Walcott ikke er med. Tenk dere et spisspar med Walcott og Rooney på topp. Fart og fysikk – en konstant uro for motstandernes forsvar. Hvis Capello først skal velge 4-4-2, må han finne plass til Joe Cole på venstrekanten. Når det gjelder forsvaret: Carragher klarer seg i Ferdinand og Kings fravær. Han spiller til daglig i verdens hardeste liga mot verdens beste spisser.

                                                                            Brynjulf Jung Tjønn • 15. juni 2010

Oppsummering etter første helg:

Steve Gerrard, Englands kaptein. Har han en plan på innerlomma?

Fem ting vi lærte av den første VM-helgen:

1. 1)
   

Det flotteste målet i et VM-sluttspill kan godt være det første. I det Siphiwe Tshabalala (i en og samme bevegelse) traff klokkerent, lettet fra jorden og betraktet ballens bane mot lengste kryss, var saken grei for min del. Alt ved det målet var som det skulle; forarbeidet, kraften, teknikken, feiringen, ståket etterpå. Bafana bafana har danset for oss. De bildene kommer til å bli brukt i alle kanalers oppsummering etter at sluttspillet er over. Men det vil ikke bli gjort et flottere mål i løpet av turneringen, heller.

2. 2)
   

Kaos på benken er like fornuftig som orden. Maradona. Jammen var han ikke større enn sitt eget lag som trener også. Argentina har feilet i store turneringer med de taktisk og defensivt dyktige fagfolkene Passarella og Bielsa ved roret. Kanskje kan galskapen, inderligheten og stemningen ta dem hele veien denne gangen. Seieren over Nigeria var i alle fall oppløftende, og Higuain (dersom han foretrekkes igjen) vil neppe bomme like mye neste gang.

3)

The Green Green grasp of home. Glem flausen. Glem Robert Green. De er ikke bedre. De er ikke en gang gode. I løpet av de fire første minuttene så Steven Gerrard ut som spilleren som kunne ta England et godt stykke inn i mesterskapet alene. For Gerrard gjorde som alle ønsket. Men ingen andre evnet tilsvarende. Jeg så denne kampen på Hvasser, helt ute ved havet. Underveis diskuterte jeg med en kompis på Bohemen, via SMS. Han er Tottenham supporter. Jeg holder med Liverpool. Han vil gjerne ha Michael Bradley på midtbanen. Jeg tar gjerne faren hans i managerstolen på Anfield!

4)

Tyskland vil vinne sluttspillet. Kanskje ikke nødvendigvis dette, men helt sikkert et av de neste. Jeg har allerede tippet Tyskland til finalen. Jeg frydet meg med den unge midtbanen i går kveld!

5)

VM-sluttspill er best på svensk tv. Alltid. Hvorfor? Vel. Viasat 4 har et eget program underveis som heter I pausen. Det består av at Jan Åge Fjørtoft sier: «Vi er straks tilbake med andre omgang». Du slipper å se norske «programverter» som har fått beskjed om å lage «lett stemning» i studio, ved å være «morsomme og tilbakelent». Til nå har det vært så god stemning og høy latterfaktor på enten Kontraskjæret (TV2) eller i kjelleren på Bjerke Travbane (Viasat 4,) at jeg får helt vondt. Helt. Fullstendig. Vondt. Stakkars folk, med sine mikrofoner i øret. Stakkars eksspillere som raller rundt og blåser i plasttrompeter og viser utsparksteknikk og spiller «oppvisningskamper» i Frognerparken. De smiler og smiler og smiler. Det ser rart ut!

Etter Tysklands første mål i går forklarte SVTs ekspert meg hvordan triangelformasjonen i midtbaneleddet skaffet rom til først Özil, deretter Müller, og endelig Podolski. Thor Eggen konstaterte: OOOOG DEEER SITTER DEN. De siste to ordene uttales visst skikkelig fort. Sånn: OOOOG. DEEER. Sitterden.       

                                                                               Tor Even Svanes • 14. juni 2010

Ravnene i Soweto

- I dag er det dårlig stemning i huset i Shabangu Street. Egon går hvileløst rundt og leiter etter solbrillene sine. Han kikker i skapene på kjøkkenet. Han sjekker i sofaen. Han studerer plenen i bakgården, han går inn i garasjen og sjekker baksetet i bilen. Men han finner dem ikke. Det er borte.

Egon er ikke sånn som mister ting. Egon er pertentlig. Han pusser brillene sine med pusseskinn. Han legger dem i etuiet sitt når han ikke bruker dem. Han vet hvilken lomme de ligger i. Han vet hvor de ligger når han sover. Solbrillene er en del av ham, sier han. De er spesialbestilt på internett. De er tilpasset hans store hode. Det er sorte, blanke og fine. Og nå er de ikke her.

Jeg spør hva han tenker på. Han sier at han lurer på hvilket engelsk ord som er mest dekkende for hvordan han har det nå. Hvilket ord han skal bruke når han forteller Star og Siya hva han føler. Furious, sier han. Jeg skal fortelle Star og Siya at jeg er furious.

Det har bygget seg opp over noen dager nå. Generelt har stemningen vært god. Veldig god, egentlig. Egon har lært seg noen fotballfraser på zulu. Sør-Afrika har kommet godt i gang. i mesterskapet. Folk har sittet foran den flimrete TVen i stua vår og heiet og ropt og blåst i vuvuzelaer. Og vi har lært oss navnene til alle i vennegjengen. Star, Siya, Funky, Basil, Senzo, Posh og TK - fine folk alle sammen.

Men det er den stjelinga. De tar Egons sigaretter. Enkle røyk fra pakka på bordet, pakker fra kartongen i skapet på soverommet. De tar øl ut av kjøleskapet og legger dem inne på rommet sitt. De flytter kaffeglasset over i nabohuset. De tar flaskene med vin som står ved senga vår. De låner klærne våre og leverer dem ikke tilbake. Vi har sagt til hverandre at jaja, sånn er det, det er jo ikke så rart at det er sånn. Og vi har bitt det i oss.

Men i går tilspisset det seg. Funky, fotballtreneren i rullestol, var innom for å se Argentina-Nigeria sammen med oss. Han fiska to og to sigaretter ut av Egons røykpakke. Han tømte whiskyflaska vi kjøpte til ham for to dager siden og sa at han syntes det var urettferdig at alle rundt bordet hadde drikke og ikke han. Vi sa han kunne få en øl, men han drakk ikke øl, sa han, for da måtte han pisse med en gang, og det var så upraktisk å være lam og konstant pissetrengt.

Kampen startet. Funky sa han ville ha en flaske whisky, men han hadde bare tjue rand. Han snakket mest ut i lufta mens vi fulgte med på kampen. Come on baba, jeg trenger en drink, you check? sa han. Joe! Åggen! (Funky kaller Egon for Åggen, det gjør Egon irritert). Åggen, Funky wants whisky! Egon ga ham en hundrelapp. Funky puttet hundrelappen i brystlomma og sa at han skulle kjøpe spriten på Glen's Place øverst i bakken og at vi måtte skyve ham opp dit. Argentina tok ledelsen. Folk i sofaen sang. Jeg trilla Funky ut gjennom døra. Jeg snudde meg etter Egon, og etter noen sekunder kom han tuslende etter.

Jeg hadde faen ikke blitt med hvis det var England som spilte, sa han.

Bakken fra huset vårt til Glen's Place er bratt og lang. Jeg ble andpusten og klam på ryggen. Egon gikk bak meg og var sur. Nå har sikkert Argentina scora to kjempemål til, sa han. Vi nærmet oss toppen. Vi hørte lydene fra storskjermen på Glen's Place. Vent! sa Funky. Han begynte å fomle teatralsk med hendene. Trakk hendene over brystet, stakk dem i bukselommene. Hundrelappen, sa han. Hvor er hundrelappen?

Jeg sa at han putta den i brystlomma. At jeg så det med mine egne øyne. Den må ha falt ut, sa Funky. Ingenting har falt ut, sa Egon. Den er ikke i lomma! sa Funky. Jeg har gått bak dere hele veien, sa Egon.

Funky løftet seg opp med armene for å sjekke setet , som om seddelen skulle ha falt ut av brystlomma og landet i setet under ham. Han sjekket lommene enda en gang. Vi må trille ned igjen, sa Funky. Helt til bunnen av bakken! Funky snudde stolen. Han begynte å trille nedover. Studerte grøftene til høyre og venstre.

Egon ble stående med hendene i sidene. Hva er det han driver med? sa han. Han leter etter pengene sine, sa jeg. Men de ligger jo i lomma hans, sa Egon. Ja, de gjør jo det, sa jeg.

Vi gikk etter. Til bunnen av bakken. Funky sa vi måtte lete en gang til. Dere må dytte meg. Jeg må finne de pengene. Jeg klarer meg ikke uten de pengene. Jeg skøyv ham oppover. Vi hørte lyder fra fotballkampen fra skurene langs veien. Funky sa det var forferdelig trist at han hadde mistet pengene. Så forferdelig trist. Så typisk! Alltid hadde han uflaks! Han så på oss med bedende blikk. Åggen? sa han. Nå er jeg helt blakk igjen, Åggen! Egon sparka litt i asfalten. Ja, det var kjempe-uflaks, sa han.

Funky trilla inn på Glen's Place og fortalte historien sin. Han klappa hendene mot lommene enda en gang. Han kom ut igjen med en halvflaske whisky. Vi trilla tilbake igjen. Da vi kom hjem, var kampen slutt. Argentina hadde vunnet. Funky helte spriten over i en plastflaske og blanda den ut med vann. Det kom flere folk inn gjennom døra. De spilte høyere og høyere musikk. De drakk opp ølet, de stjal Egons sigaretter, de dansa, stemninga var veldig god.

Så gikk vi ut for å se på England. Og etterpå gikk vi og la oss.

Nå er det altså morgen, og noen har stjålet Egons solbriller. Han sier at han skal vekke Star og Siya og si at han er furious. Jeg sier at han kan skrive en lapp til dem i stedet. Eller at han i det minste kan vente til de har våkna. Dette kan ikke vente, sier Egon. Han går hvileløst rundt på soverommet.

Det er jo ikke så rart at sånt skjer, sier jeg. De er fattige og vi er rike.

Jeg vet jo det, det Joachim., sier Egon. Jeg digger jo å være her. De er fine folk. Men det er ikke greit at de stjeler solbrillene mine.

Vi bosatte oss jo i Soweto for å se hvordan det var her, sier jeg.

Jo, jo, sier Egon. Men det får da være grenser for hvor autentiske disse folka trenger å være.

Han trekker ut røykpakka fra jakkelomma og labber ut i bakgården. Jeg henter et ekstra par solbriller i sekken min; jeg har tatt dem med sånn i tilfelle. Egon sitter på en plaststol og røyker.

Du kan låne disse, sier jeg.

Jeg holder dem foran ham. Egon lener seg fram og studerer brillene mine. De er brune. De har innfatning av plast.

Han rister på hodet. Lener seg tilbake og legger armene i kors på brystet.

Ikke faen om jeg skal gå rundt i Soweto og se ut som Elton John, sier han.

                                                                          Joachim Førsund • 14. juni 2010

Langpasning fra Soweto

Joachim Førsund og Egon Holstad i Soweto

Vår egen høyreving, Joachim Førsund, har sammen med Egon Holstad ankommet Soweto. Derfra ska de blogge for TV2. Rammen er fotball-VM og slummen i Soweto. Vi har fått grønt lys til å publisere bloggen her. Første dag i Soweto begynner sånn:

- Det er morgen i Dube, Soweto. Det blåser noe infernalsk. Det er kaldt. Det er umulig å sove, for ungene springer utafor og blåser i plast-trompetene sine, og vannet er skrudd av fordi VM-arrangørene har skrudd av krana. De trenger vannet nede i Soccer City. Det er så mange plener som skal vannes der. Så mange pressefolk som skal dusje.

For å ta bosituasjonen først. Planen var at vi skulle bo hos fotballtreneren Funky. Han er førtito år, sønn av Maria og Josef ("da var det jo naturlig at de døpte meg Funky", som han sier). Funky bor nederst i en lang bakke, og det er litt upraktisk, ettersom han sitter i rullestol. Funky ble skutt i ryggen under et gjengoppgjør for noen år siden, og fordi han forsto at gangstere i rullestol ikke er like levedyktige som andre gangstere, og kanskje fordi han gikk i seg sjøl, bestemte han seg for å stifte fotballklubben Soweto Young Stars for alle ungene i nabolaget.

Vi skulle altså bo hos Funky. I garasjen hans. Men fordi broren hans er blitt sjuk, har han fått garasjen. Og faren hans bor i stua. Og søstra også. Og dattera til søstra. Derfor ordna Funky et rom hos naboen. Hos to gutter i begynnelsen av tjueårene. De hadde et ledig rom fordi faren deres sitter i fengsel for bankran og drap.

Og rommet er fint det. Vi har hver vår seng. Vi har do og dusj. Vi har tilgang på kjøleskap og kokeplater. Og vi har en gjeng som passer på oss. Brødrene Siya og Star, naboen Finni og naboen Basil. Han disponerer en gammel BMW, og kjører oss hit og dit hvis det er noe vi trenger. Vi må løpe i gang bilen hver morgen, og Basil er av og til høy på marihuana, men han er en god sjåfør og en god mekaniker.

Men det er altså morgen i Soweto. Jeg ligger aleine på rommet. Jeg har ikke sett en hvit mann på tre dager. Ja, bortsett fra han jeg bor sammen med da. Egon Holstad, min store, blonde venn fra det høye nord, som akkurat nå tråler butikkene oppe i Mahalefele Road etter solkrem. Han hadde ikke tenkt på det, Egon, at det ikke er noe særlig marked for solkrem i Soweto, og nå begynner han å bli rosa og frustrert.

I dag skal Fotball-VM 2010 starte. I gata vår er folk skeptiske. Den lokale heksedoktoren har sagt at skal de slå Mexico, så må det regne først. Hvis det regner i løpet av dagen, vil spillernes sjeler renses. Hvis det regner vil gudene og forfedrene hjelpe dem til seier. Men det regner ikke. Skyene farer over himmelen, men de stopper ikke. De samler seg ikke over Soweto. Det sørafrikanske landslaget må klare seg på egenhånd.

Men det skal spilles en annen kamp først. Funky har kavet seg på den steinete sletta med et ballnett på slep etter rullestolen. Han har samlet ti sekstenåringer rundt seg. Han forklarer dem hvordan de skal spille. Korte pasninger. Få touch. Han snur seg mot oss og rister på hodet. Han banner. Han spør om vi har røyk. Vi spør hva som er problemet. Noen har sagd ned det ene målet med baufil, sier han. Han peker. Banen har bare mål i den ene enden.

Stolpene er av jern, sier Funky. De er mye verdt, vet du. Vi får spille mot ett mål i dag.

Han blåser i fløyta. Han deler gutta sine i rødt og gult. Så ber han dem spille som Nederland.

                                                                                            SA • 11. juni 2010

Norges tropp til Sør-Afrika

Marcus Pedersen, Strømsgodset

Har jeg glemt at Norge ikke klarte å kvalifisere seg til årets VM? Nei. Men jeg har lekt med tanken: Hva om Norge hadde deltatt? Hvordan ville den norske troppen sett ut? Her er mine 23 utvalgte:

Keepere: Rune Almenning Jarstein (Viking), Jon Knudsen (Stabæk), Espen Bugge Pettersen (Sandefjord)

Forsvar: Tom Høgli (Tromsø), Vegard Eggen Hedenstad (Stabæk), Vadim Demidov (Rosenborg), Brede Hangeland (Fulham), Kjetil Wæhler (Aalborg), Håvard Nordtveit (Nürnberg/Arsenal), John Arne Riise (Roma), Jonathan Parr (Aalesund)

Midtbane/Angrep: Eirik Huseklepp (Brann), Christian Grindheim (Heerenveen), Henning Hauger (Stabæk), Morten Gamst Pedersen (Blackburn), Bjørn Helge Riise (Fulham), Per Ciljan Skjelbreid (Rosenborg), Mohammed Fellah (Vålerenga), Jo Inge Berget (Strømsgodset), John Carew (Aston Villa), Marcus Pedersen (Strømsgodset), Mohammed Abdellaoue (Vålerenga), Tor Hogne Aarøy (Aalesund).

Kommentar:

Jeg har safet med uttak av keepere. Håkon Opdal var en mulig utfordrer, men har vært ustabil for Brann. I utgangspunktet tre soleklare valg.

I forsvar har jeg «vraket» veteranen Jon Inge Høiland til fordel for Stabæk-kollega Vegard Eggen Hedenstad. Høiland har vist i flere landskamper at han sliter når det er høyt tempo. Hedenstad har fart og er god én mot én, og er en spennende back up til solide Høgli.

I midtforsvaret var det tre enkle valg. Fjerdemann ble Håvard Nordtveit, mye på grunn av at han har spilt på høyt nivå i Tyskland. Egentlig var Thomas Rogne foran i køen, men han sliter med skader. Venstreback-posisjonen var også enkel. Riise er nok førstevalg, men unge Parr er en sterk utfordrer. Begge kan også bekle venstrekant-posisjonen hvis Gamst Pedersen blir skadet eller opplever formsvikt.

På midtbanen og i angrep er det flere opplagte valg. Samtidig har jeg forsøkt å ta med yngre og litt andre type spillere som kan utfordre de etablerte. Jo Inge Berget kan spille både midtbane og angrep. Han har noe unorskt over seg. Det samme har Mohammed Fellah, med lavt tyngdepunkt, god teknikk og løpskraft. Offensivt trenger vi en erstatter for Carew, hvis han skulle bli skadet. Jeg ser Marcus Pedersen som den beste. Tor Hogne Aarøy er tatt med for å kunne brukes i sluttminuttene. Viktig innenfor begge 16-meterne hvis det skulle tilspisse seg.

                                                                           Brynjulf Jung Tjønn • 10. juni 2010

HVORDAN GÅR DET I VM?

For den som ikke står på farta til Delfi, og oraklet der, kan det være verd å lese videre. I alle fall hvis du lurer på hvordan det går i fotball-VM. Vi har nemlig satt sammen et VM-panel. Spiss og forfatter Johan Mjønes, venstreback og forfatter Brynjulf Jung Tjønn, spiss og forfatter Tor Even Svanes, spiss, billedkunstner og forfatter Jo Fenne vil her dele sine betraktninger/spådommer.

Spørsmålene våre: Hvordan går det i VM? Hva sier hjernen, hva sier hjertet? Vil vi savne Norge i VM?

Jo Fenne • Do you have a soccer ball?

Jo Fenne i aksjon på Stampesletta 28. mai i år. Foto: Guro Wasa

Do you have a soccer ball?

Do you have a soccer ball, ble jeg spurt av ei jente, i august 1984, på den uendelig grønne Ekebergsletta. Med den slags sjenerthet, som gjerne forstås som arroganse, svarte jeg; No, I don`t have a soccer ball. Nå har jeg en Jabulani treerball. Ifølge shopadidas.com, skal en Jabulani, som symbol på Sør-Afrikas 11 ulike språk, og 11 ulike stammesamfunn, som symbol på Adidas ellevte VM-ball, og som symbol på de elleve spillerne på hvert lag, ha 11ulike farger. Treerballen har fire. Jeg tar meg selv i å savne de resterende syv språkene, syv stammesamfunnene, etc! Ved ventilhullet står det 2 year shape and stitching guarantee. Ved VM-ikonet; match ball replica. For meg betyr ballfølelsen alt, og Jabulani er fantastisk, sier Kaka. Felipe Melo, Kakas brasilianske midtbanekollega, sammenligner Jabulani med en bortskjemt rik pike, som ikke vil bli sparket. En vanlig fotball er, sier Melo, som jenta til en gangster (mulher de malandro), om du sparker henne, lystrer hun. Melos rike pike gidder ikke mer. Kakas Jabulani er en del av Kakas kropp. Den er embodied i Kaka, for å uttrykke det fenomenologisk. En ball er ingen ball, og heller ingen mulher. Den er et fenomen, a ghost, eller a replica ghost. Jeg tenker på tegneserien Hansken, som gikk som føljetong i bladet Magnum (tror jeg). Hansken levde. Den klatret fasader, dirket låser, og var så vidt jeg kan huske, verken ond eller god. I VM-finalen i 1930 i Montevideo, var Argentina og Uruguay usams om hvilken ball de skulle spille med. De kompromisset. Etter første omgang, var stillingen 2-1 i argentinsk favør. I andre omgang byttet lagene til en uruguyansk ball. Sluttresultatet ble 2-4. Jeg har et minne, en forestilling, en fordom, om at en fotball as such, en vanlig femmerball, var atskillig tyngre i 1975, enn hva en ball per i dag er. I 1975, da jeg for første gang greide å sparke en ball så hardt at den fløy, var ballen seig og grågul, som var den støpt av brukte tyggiser. For en seksåring var ballen ei lærkule, ei sann kule. Jeg har tatt feil. Formelle krav som stilles til en fotballs størrelse og tyngde har, siden 1937, vært uendret. Ved kampstart skal ballen veie 410-450 gram. Ballens vektøkning underveis i kampen, er en annen historie. I 1975 var ballen av lær. Alt som var av smuss og væske, trakk den til seg. Som den møkkete kula den var, fikk den i høyden overnatte i yttergangen. Oftere lå den ved siden av trappa, stinkende vått lær, eller tuppet i ytterkant av lyssirkelen, bort i gresset. Til slutt, med gapende sømmer, ble den avskrevet som søppel, og sparket, med fryd, over et par rabber, før den la seg til ro og formuldet. Tango Espana, Azteca, Etrvsco, Questra, Tricolore, Icon, Fevernova, Teamgeist. De var vanntette. Siden 1986 har de alle vært glinsende av polyteran. Den klassiske fotballen (i mine øyne), er sydd av 12 pentagonformede, og 20 heksagonformede lapper. Den er mønstret som et sjakkbrett. En slik ball har en tyngde hinsides gram. Designet ble utviklet av Richard Buckminster Fuller, en amerikansk arkitekt. Fullers idé var å konstruere en lett, sfærisk, selvbærende struktur, bestående av triangler, kalt en geodesisk dom. Det utopiske prosjektet Dome Over Manhattan (1960) var Fullers ene ytterpunkt. The Buckyball var det andre. The Eden Project i Cornwall, og Spaceship Earth i Disney World, er velkjente. Geodesiske domer og fotballer hadde en felles utfordring; de trakk vann via sømmene. Som offisiell VM-ball ble den sjakkmønstrede Telstar, brukt i det første sluttspillet som ble direktesendt på TV, i 1970, og derpå i 1974. Selv om jeg ikke husker der Bomber Müller eller Cruyf, kan den virvlende svarthvite ballen ha festet seg. Jeg var fem år. En ball hadde jeg nok. Jubilani flikker som en badeball, sier Casillas. Plassert i den såkalte midtsirkelen, vil Jabulani, 11 juli 2010, i Jo´burg, være erstattet av finaleballen Jo´bulani. Nigeria vs Spain. Soccer City Stadium. Soccer ball, size 3. Vent og se.

Tor Even Svanes • Jeg ønsker meg intenst et afrikansk lag

Tor-Even Svanes i fint driv. Foto: Guro Wasa

Vel. Når VM nå nærmer seg, og alle benker seg rundt bord med høylytte spådommer, gleder det meg at jeg for en gangs skyld har blitt tildelt en (halv-)offisiell rolle som pundit. Som en del av Forfatterlandslagets VM-panel skal jeg etter beste evne gi mine betraktninger ettersom mesterskapet skrider frem. Første «oppdrag» i så måte er bestillingen: 1) Hvordan går det i VM? Hva sier hjertet, hva mener hjernen? 2) Savner vi Norge i VM? Det første spørsmålet er vanskelig. Det andre er lett.

Med forbehold om at jeg ikke har sett på matematisk sannsynlighet, er dette mitt stalltips:

1) Spania. Ikke noen brannfakkel, dette. Spania ble i 2008 kvitt det dubiøse «land som alltid er favoritter men som tryner når det gjelder» stempelet. På den mer politiske banehalvdelen pekes det på at tidligere motsetninger mellom hovedstad og regioner endelig ble lagt til side, og at troppen trakk i samme retning ved det mesterskapet. Det er spekulasjoner (som ligner påfallende på samme forklaringsmodell Nederland utsettes for.)

De rene fakta er at Spanias tropp til Sør-Afrika er temmelig lik den som vant EM. Det finnes mange mesterkapshuer der. Treneren er byttet, men CVen til Del Bosque står ikke akkurat tilbake for CVen til Aragones. Troppen er breddfull av matchvinnere. På en liste over verdens ti beste keepere, er det mulig å argumentere for at alle de tre i Spanias tropp ville vært inkludert. Forsvaret er solid, muligens noe svake backer, men midtforsvaret er sterkt. Midtbanen er samspilt, teknisk, smart og bevegelig. Midtbaneankerposisjonen kan alterneres mellom spillende (Alonso) og taklende (Busquets/Martinez) etter hva som passer.

Det er ofte mangelen på en klinisk avslutter som sender gode lag ut. Spania har verdens klart beste spisspar i Torres og Villa, og de har i tillegg demonstrert at de kan spille sammen.

2) Tyskland. Tyskland er i utgangspunktet i en sterk gruppe, så jeg tipper de snubler seg videre med et «må-ha» uavgjortresultat i siste kamp. Gjør de det, er det store sjanser for at de går hele veien. De store profilene mangler muligens på dette tyske laget, men det er flere spennende unge spillertyper med (Neuer/ Boateng/Badstuber/Kroos/Özil), og det tror jeg gjør at vi vil se et pentspillende tyske lag i sommer.

Nøytrale observatører (mange av dem pussig nok ansatt i The Guardian og The Times) har med rette pekt på gjennomføringen av en sesong hvor både Bundesligas kvalitet og sterke organisasjon har blitt trukket frem som et forbilde. Bayern i Champions League finalen og HSV i semifinalen av Europa League tilsier et jevnt høyt nivå, og flere av de yngre spillerne i troppen er hentet fra disse mannskapene. Ballack er ute. Trenger ikke bety noe som helst. Bastian Schweiensteiger har hatt en sesong det har luktet svidd av, og vist gryende storform i oppkjøringen mot VM.

3) Argentina. Denne tror jeg kan oppsummeres ganske raskt. Med dette argentinske laget er det enten/eller. Det er enten/eller med Maradona som lagleder. Det er enten/eller med en midtbane som mangler taklingsstyrke og defensive kvaliteter (Zanetti/Cambiasso/Gago), og som bisart nok inkluderer Juan Sebastian Veron. Det er enten/eller i forhold til samhold mellom ”europeiske” og hjemlige spillere.

På den annen side: Messi/Agüero/Higuain/Tevez/D.Milito. Dessuten er midtforsvaret sterkt. Jeg tror Argentina tar tredjeplassen. Jeg tror de kommer til å spille noe av den fineste fotballen i sommer (halve dette laget – alle sammen fremover på banen – er regjerende olympiske mestere). Jeg tror, men jeg aksepterer at balansen i denne troppen like gjerne kan sende dem på hodet ut av hele greia.

4) Italia. Italia er regjerende mestere, med en tropp hvor sterke og erfarne lederskikkelser (Buffon/De Rossi/Gattuso) er mikset med lovende hjemlig talent (Bonucci/Montolivo/Pazzini). Flere stjerner er utelatt, men Lippi ser ut til å ha klart kunststykket å kombinere arbeidshester med sirkuslopper, samt å balansere troppen til et krevende mesterskap. Finale er mulig. Semifinale er helt klart innenfor rekkevidde for dette laget.

Utfordrer 1) Nederland. Nederlenderne var suverene i sin kvalifiseringsgruppe, og har en sterk midtbane, hvor Sneijders sterke sesong muligens gjør laget til en reell utfordrer denne gang. Dersom Sneijder trekker med seg Van Der Vaart, Robben og Van Persie kan dette bli elegant og potent. Massevis av taklingsstyrke bak i midtbaneleddet. Tror ikke forsvaret er solid nok til noe mer enn en kvartfinale.

Utfordrer 2) England. Englands tropp har en gjennomsnittsalder på rundt 29 år, noe som gjør den til den eldste troppen i landets mesterskapshistorie. Capello gjør at jeg holder England blant utfordrerne, men mye avhenger av Rooneys form, og at ikke laget blir for ”trangt”. Det er tegn i uttaket som tyder på akkurat det. Jeg tror Liverpools dårlige sesong vil være frigjørende for Gerrard i akkurat dette tilfellet, men det begynner nå å bli faretruende skjørt i midtforsvaret etter Ferdinands skade. I alle tilfelle er dette Englands Golden Generations siste sjanse, og den… roter de antakelig bort igjen.

Utfordrer 3) Portugal. Ikke like vasse som midt på 2000-tallet, men gode nok til å ta seg ganske langt, og en Cristiano Ronaldo i slag kan løfte resten av laget.

Outsider 1) Elfenbenskysten. Nå brakk jo akkurat Drogba armen, men jeg tror likevel han blir klar, og gjør han det kan Elfenbenskysten gå langt. Få spillere i dagens fotballverden er av en slik kapasitet at de alene kan tvinge resultater gjennom, og disse spillerne må dessuten være i form. Drogba er en slik spiller, og han har vært i storslag hele sesongen. Ellers er troppen ujevn, men relativt sett sterk (2x Toure/Eboue/Zokora/Kalou). Jeg ønsker meg intenst et afrikansk lag, og tror Elfenbenskysten er det beste tipset i så måte.

Outsider 2) Mexico. God kombinasjon av sterke, pågående spillere og teknisk talent. Solid resultater inn mot VM, og spennende typer fremover i banen. God sisteskanse i Ochoa, og erfarent forsvar. Jeg tror på en kvartfinale, hvis man først kommer ut av gruppen, som inneholder både vertsnasjonen, Uruguay og Frankrike.

Outsider 3) Serbia. Et solid midtforsvar er fundamentet for sterke internasjonale resultater (jf. Norge med Johnsen/Berg), og Serbia er etter mine begreper (sammen med Danmark) av de sterkeste midtforsvarene i turneringen med Vidic/Subotic. I tillegg en kreativ midtbane (Stankovic/Krasic/Kuzmanovic). Serbia kan overraske.  

Undermålere: Brasil/Frankrike. Passive laguttak, gamle spillere på tidligere meritter, svake taktikere på benken. Jeg tror et av lagene ryker allerede i gruppespillet, det andre i mellomrunden. Jeg tror også det vil bli slått opp som en sensasjon, hvilket det i det store og hele ikke vil være.

Kommer jeg til å savne Norge i VM? Nei.

Brynjulf Jung Tjønn • Ryker Tyskland i gruppespillet?

På vei til jobb hørte jeg på P3morgen hvor Arne Scheie var gjest. Han mente at Spania og Brasil ville møte hverandre i VM-finalen og at spanjolene kom til å trekke det lengste strået. I tillegg hadde han troen på England, Italia, Tyskland og ett lag til, som jeg ikke husker. I følge FIFA-rankingen ligger Brasil og Spania suverent på topp, etterfulgt av Portugal, Nederland, Italia, Tyskland, Argentina, England og Frankrike. Arne Scheie tipper altså ikke, han safer. Og hvorfor ikke? For det interessante med FIFA-rankingen, er at de tre påfølgende rankede landene, Kroatia (10), Russland (11) og Egypt (12), ikke klarte å kvalifisere seg til årets VM. Det er altså snakk om ni suverene favoritter.

Her er min vurdering av de enkelte gruppene:

Gruppe A: Her bør Frankrike gå greit videre. Sør-Afrika har hjemmebanefordel. Uruguay og Mexico må nøye seg med tre kamper hver.

Gruppe B: Argentina er store favoritter, mens Sør-Korea, Nigeria og Hellas vil knive hardt om andreplassen.

Gruppe C: England bør vinne denne gruppen, men vil få det hardt mot USA. Algerie og Slovenia kan begge overraske.

Gruppe D: Tyskland vil få god motstand både mot Ghana, Serbia og Australia. Kan det skje at Tyskland ikke kommer videre?

Gruppe E: En åpen gruppe. Nederland har vist god form og bør klare avansement. Danmark, Japan og Kamerun er alle gode lag.

Gruppe F: Italia bør nokså komfortabelt gå videre. Får følge av Slovakia eller Paraguay. New Zealand har jeg ingen tro på.

Gruppe G: Brasil, Portugal og Elfenbenskysten er alle gode. Nord-Korea blir nok for lett. Brasil går nok videre, mens det blir jevnt mellom Portugal og Elfenbenskysten.

Gruppe H: Bør være enkelt for Spania her. Jevnt mellom Sveits og Chile. Honduras er nok for svake.

Jeg tror altså på en liten overraskelse i gruppe D. Kan det skje at mesterskapsekspertene Tyskland ryker ut allerede i gruppespillet? Og kan min vurdering ha noe med at vi tapte ufortjent mot Tysklands forfatterlandslag på Lillehammer nylig? Jeg vet ikke.

Johan Mjønes •

Johan Mjønes med hodet under armen. Foto: Guro Wasa

...

                                                                                            SA • 8. juni 2010

Norge-Tyskland: 2-3

Det hviler en forbannelsen over Lillehammer og Stampesletta. Det var vår tredje forfatterlandskamp på like mange år i litteraturfestivalbyen, og det tredje strake tapet. Det første tapet var fortjent, i neste kamp fortjente vi uavgjort, denne gang fortjente vi å vinne. Som den tyske spielführer og kaptein sa etter kampen: «Vi var heldige, Norge er det klart beste laget vi har møtt.»

       

Norge stilte med følgende 11 fra start: Aksel Selmer, Eirik Ingebrigtsen, Stig Aasvik, Thomas Marco Blatt, Brynjulf Jung Tjønn, Bjarte Samuelsen, Oddmund Vaagsholm, Joachim Førsund, Gunstein Bakke, Eivind H. Evjemo og Johan Mjønes. (Christian Valeur, Jo Sannem, Alf Kjetil Walgermo, Jo Fenne og Tor Even Svanes sto klare på sidelinja for flygende bytter.)

Det begynte så bra: Et drivende offensivt spillermøte, en pille til hver fra trenerapparatet, kollektiv oppvarming, og deretter, fem minutter før kampstart, en uforglemmelig peptalk fra Tomas Espedal (se video under). Deretter nasjonalsanger. Og heiarop fra en godt besøkt tribune. Sola skinte. Alt var klart. Men hvor var dommertrioen?

Arrangøren, Norsk Litteraturfestival, visste ikke. En vikar ble hentet fra tribunen. Selv om det satt overraskende mange på tribunen, fant de ingen linjemenn. Slue tyske spisser visste å utnytte dette da kampen omsider ble blåst i gang. For vikaren hadde åpenbart ikke hørt om offsideregelen. Noe som resulterte i 0-1 etter få minutter. Da dommeren omsider var på plass, var det uten linjemenn. Aldri har vi savnet linjemenn så mye som denne ettermiddagen på Lillehammer.

Til tross for en baklengs: Det var Norge som spilte fotball, til tider god fotball, vi produserte sjanser, Fenne, Svanes, Førsund, og en opplagt Vaagsholm. Til slutt var det vensteback Brynjulf Jung Tjønn som, etter en fin pasning av Tor Even Svanes, listet seg opp og dyttet ballen inn nede i keeperens høyre hjørne. Like etter fikk Oddmund Vaagsholm uttelling for flere egenproduserte nesten-mål: Et langskudd som ikke en keeper i verden hadde tatt.

Kampens beste spiller: Oddmund Vaagsholm. Foto: Guro Wasa

Norge gikk til pause med 2-1 ledelse. I andre omgang mistet vi trykket, kampen vippet litt fram og tilbake, tyskerne kom til noen halvsjanser, vi hadde et par av samme sort, dessuten to feite sjanser, et Tor-Even Svanes-skudd i nettveggen og et Alf Kjetil Walgermo-skudd i stolpen. Så skjedde det noe: Vi falt sammen (antakelig av flere årsaker, vi vet ikke, vi er ikke idrettspsykologer, i alle fall ikke dagen derpå). Tyskerne kastet seg over oss som en annen rovfugl. Et fisleskudd, et mål. Enda et fisleskudd, og enda et mål. Så lå vi altså under. Og det var bare et par minutter igjen å spille. Orket vi? Nei. Det gikk i dass. Vi tapte.

Debutantene våre, Christian Valeur og Alf Kjetil Walgermo, greide seg begge bra. Valeur kriget godt på midtbanen og bidro med fine pasninger. Walgermo bidro med spisskompetanse når han kom på løp framover: Han var sterk og rask, og kunne fort blitt vår helt, men skuddet gikk i stolpen.

Tomas Espedals peptalk før kampstart (begynnelsen, dessverre ikke med her, var like god som avslutningen).

                                                                                            SA • 29. mai 2010

Tittelkamp

De spillende trenerne Thomas Marco Blatt og Oddmund Vaagsholm (her avbildet under spillemøtet foran fjorårets kamp mot England), melder om god stemning i spillergruppa foran oppgjøret mot Tyskland. Det blir de tyske europamesternes første kamp etter at de ble europamestere i forfatterfotball på hjemmebane for en snau måned siden. «Vi forventer en vanskelig kamp,» sier midtstopper og trener Thomas Marco Blatt. «Vi er utfordrere, de mestere, vi er sultne, de forhåpentligvis mette,» avslutter Blatt. Midtbaneanker og trenerkollega Oddmund Vaagsholm legger til: «Sultne eller mette: vi møtes uansett til bankett etter kampen.»

    Kampen spilles på Lillehammer førstkommende fredag. På Stampesletta klokka 16.

                                                                                            SA • 25. mai 2010

Så er VM-boka her

Kvalifisert og klar til avspark. Her er bokas forord:

Vi innbiller oss at vi kan beskrive det mørkeste mørke, vi innbiller oss at vi kan beskrive verden, sånn den er og sånn den kunne ha vært, vi innbiller oss at vi kan beskrive oss selv, og deg, vrangsidene og de andre sidene, alt det vi omgir oss med, rubbel og bit, land og strand, men det visste du kanskje allerede. Men at vi også kan spille fotball, det visste du muligens ikke. Og ikke bare spille, vi forstår fotball, virkelig, vår fotballforståelse er ikke bare innbilning, nei, vi behersker fotball, spillet, taktikken, teknikken, alt som hører med. Vi, i dette tilfellet, er cirka 30 norske forfattere som kaller oss for Forfatterlandslaget i fotball. Vi har eksistert i to år, har fire landskamper bak oss og mange landskamper foran oss (kampstatistikk 2−0−2). For det fins flere forfatterlandslag der ute. Det fins kamper og turneringer der ute. Poeter og prosaister, essayister og fagbokforfattere, skrivende mennesker fra mange land med et ønske om å spille fotball. Alle fotballhodene der ute har dette til felles, også vi, de norske fotballhodene drives av et ønske om å spille, drible, skyte, takle, nikke, lobbe, finte, sentre. På fotballbanen. Og når kulda ikke gir annet alternativ: innendørs. Når skriving eller andre former for dagjobber er unnagjort, når bøker er lest, middagen spist, unger i seng, da møtes vi på fotballbanen, til et torg av lys, til fellesskap.

Nå møtes vi også i bokform. Til et felles løft for å finansiere oss selv og kanskje også bidra med noen kroner til et humanitært formål. Det kommer an på etterspørselen. Du som allerede har kjøpt boka og som nå holder den i hendene, skal vite at 10 kroner fra hver solgte bok vil gå til Karanba, et prosjekt som hjelper barn og unge i slummen i Río de Janeiro, og som drives av den tidligere Lyn-spilleren Tommy Nilsen.

Vi bidrar med det vi kan: skrive. I dette tilfellet om fotball-VM i Sør-Afrika. Vi har valgt å skrive om alle de 32 nasjonene som er kvalifisert til mesterskapet. Ett land og én tekst på hver mann. Når resultatet har blitt 32 land og 33 tekster, så skyldes ikke det en regnefeil, som man med rette ville mistenke når det dreier seg om forfattere og hoderegning. Nei, dette handler om en dyp utilfredsstillelse over at Irland ikke kvalifiserte seg til VM i Sør-Afrika. Eller mer presist: over måten de ble slått ut på. Av Frankrike. Av deres kaptein Thierry Henrys uhørte bruk av hånda. Vi har prøvd alt for å få Irland til VM, men forgjeves. Når vi har inkludert Irland i denne boka, så er det like mye et sorgarbeid som en tiltro til fiksjonens muligheter.

Foruten de av oss som har én eller flere forfatterlandskamper bak oss, har vi invitert Egil «Drillo» Olsen, Ola By Rise og Dag Solstad til å skrive om hver sin VM-nasjon. Og sånn endte «Drillo» opp med Brasil, fotballnasjonen han utvilsomt kunne tilført verdifull treningskompetanse. Og sånn endte Dag Solstad opp med Nord-Korea, hvis fotballag viklet seg inn i den solstadske hjerne i det herrens år 1966, der det har oppholdt seg inntil han nå endelig så en mulighet til å slippe det ut. Og sånn endte Drillos assistent og forfatterlandslagets gjestetrener Ola By Rise opp med løvene fra Kamerun. I tillegg har vi bedt Kjetil Siem å skrive om Sør-Afrika, der han en stund nå har tjent til livets brød som en slags nasjonal toppfotballsjef.

Oppdraget for alle har vært: Skriv om landet og om fotball, ellers fritt. Og fritt har vi skrevet. Det har blitt 33 ulike svar, 33 ulike blikk. Langpasninger og kortpasninger. Finter og skudd. Til sammen et stykke lagarbeid, et stykke lagånd.

På vegne av forfatterlandslaget

Thomas Marco Blatt • Oddmund F. J. Vaagsholm • Brynjulf Jung Tjønn • Gunstein Bakke • Eirik Ingebrigtsen • Stig Aasvik

                                                                                            SA • 20. mai 2010

Årets VM-bok

Du har kanskje allerede fått det med deg, men for de som ikke har lest Dagbladet: Vi er snart klare med VM-bok. I neste uke får vi den fra trykkeriet, og en snau uke etter det igjen skal den være tilgjengelig i bokhandelen. VM-bok? Fotball-VM sparkes i gang den 11. juni. Og i den anledning har vi skrevet om alle deltakernasjonene. En forfatter, ett land. Tilsammen deltar 32 land. Hvordan vi da endte til opp med 33 tekster, ja, det skal vi komme tilbake til ved en senere anledning. Hva slags VM-bok har det så blitt? En røff gaid? En intellektuell sådann? Nja, det skal vi komme tilbake til. Hvem er så med? Så å si alle som har vært innom laget i løpet av de siste to åra (se spillersidene våre). Vi har dessuten fått Dag Solstad til å skrive om Nord-Korea, Drillo til å skrive om Brasil, Ola By Rise til å skrive om Kamerun og Kjetil Siem til å skrive om vertslandet Sør-Afrika. Boka skal lanseres på Lillehammer den 28. mai, i forbindelse med landskampen mot Tyskland. Flere grunner til å ta en fest, da. Vi kommer tilbake med detaljer. Vi kommer i det hele tatt tilbake til mye.

                                                                                            SA • 15. mai 2010

Troppen mot Tyskland

En halvtime før Drillo offentliggjorde sin tropp til privatlandskampen mot Montenegro, kunngjorde herrene Blatt og Vaagsholm, Forfatterlandslagets spillende trenere, troppen mot Tyskland. Ingen store overraskelser. Men et par leie forfall før uttak: Carl Frode Tiller er ikke tilgjengelig på Lillehammer den 28. mai, det er heller ikke Karl Ove Knausgård, som må sies å være opptatt med en annen kamp, men som meldes klar til comeback mot Sverige til høsten. Knut Hoem var også aktuell, men han måtte dessverre gipse hånda etter siste landslagstrening. God bedring, Knut! To debutanter er inkludert i troppen. Christian Valeur, lagets desidert yngste spiller, har vi allerede hatt gleden av å se i aksjon i treningskamp. En ballsikker, rolig og bevegelig midtbanespiller. En mann for framtida. Det er også Alf Kjetil Walgermo, som dukket opp på trening i vinter. En sympatisk kar med fotball i hode og bein. Og som vi gleder oss til å se i aksjon på Lillehammer. Så var det troppen:

Aksel Selmer

Stig Aasvik

Thomas Marco Blatt

Brynjulf Jung Tjønn

Eirik Ingebrigtsen

Alf Kjetil Walgermo

Bjarte Samuelsen

Joachim Førsund

Oddmund Vaagsholm

Christian Valeur

Gunstein Bakke

Johan Mjønes

Jo Fenne

Eivind H. Evjemo

Jo Sannem

Tor Even Svanes

                                                                                         SA • 11. mai 2010

Alexandar Hemon

Alexandar Hemon har vært i Oslo i forbindelse med lanseringen av sin roman Lazarus-prosjektet. Til Dagbladet avslører den bosnisk-fødte, nå USA-baserte forfatteren, at han elsker fotball. «Jeg har ødelagt begge knærne på fotballbanen,» sier han, «men jeg spiller likevel». «Jeg skriver fotballkommentarer for New Republic Online,» og «hva vi enn snakker om, kan jeg finne referanser fra fotballens verden,» avslutter Hemon. Nå likte vi Hemon godt fra før, men det spørs ikke om vi liker ham enda bedre nå. Håper han hiver seg med på trening neste gang han kommer til Oslo. Etter endt økt håper vi at han drar i gang et amerikansk forfatterlandslag, eventuelt også et bosnisk. Det er plass til dem begge.

                                                                                        SA • 7. mai 2010

EM i Tyskland

Tyskland er Europamestere i forfatterfotball. Mesterskapet ble arrangert i tyske Unna, i nærheten av Dortmund. Finalen mot Tyrkia ble avgjort på straffekonk. Italia banket Sverige i bronsekampen. Ungarn ble nummer 5, Østerrike 6, England 7 og et lokalt detektivlag (FC Criminale) ble nummer 8.

Norge var dessverre ikke invitert. Vi håper og tror at det skyldes vår ferske eksistens. Mens vi har holdt på i to år, har de andre forfatterlandslagene 5-6 år og flere mesterskap bak seg. Førstereisgutta fra Norge er ikke bekymret, vår tid vil komme, så sant ikke det internasjonale forfatterfotballforbundet er organisert på samme måte som det internasjonale sjakkforbundet - der verdenseneren Magnus Carlsen ikke får spille om VM-tittelen.

28. 28.mai kommer de ferske europamesterne til Stampesletta på Lillehammer. Da skal vi la føttene snakke. Auf wiedersehen.
    

                                                                                            SA • 2. mai 2010

Vårslepp

f.f.høyre: CHristian, Eirik, Agnar, Tor Even, JO, THomas Marco

B.f. Høyre: Oddmund, JOn, KNut, Jo, ALf Kjetil, Mazdak

Caltexløkka i Tøyeparken. Årets første utetrening. En blanding av kalver og okser. Løp og spark fram til solnedgang.

                                                                                                SA • 2. mai 2010

England-Norge 0-2

f.f.høyre: Jo Sannem, Thomas Marco Blatt, Bjarte Samuelsen, Aksel Selmer, Brynjulf Jung Tjønn, Carl Frode Tiller.

b.f.høyre: Eivind Evjemo, Stig Aasvik, Joachim Førsund, Johan Mjønes, Oddmund Vaagsholm, Eirik Ingebrigtsen, Tor Even Svanes og Romeo Gill.

Mål: Evjemo (80), Blatt (85).

Tilskuere: Mindre enn i en liten eggekartong. Fra klubbhusets vinduer (dette oppdaget vi etter kampen): Cirka to store eggekartonger

Underlag: God plass mellom gresstustene, noe gjørme, et og annet muldvarphull. Banen hellet dessuten svakt nedover, evt oppover. Sol og 10-12 varmegrader. Vind.

Blatt og Vaagsholm la opp til en 4-5-1 formasjon. Før kampen var vi enige om å presse høyt i de 20 første minuttene. Det ble vanskelig med både motvind og oppoverbakke. Og relativt angrepsvillige engelskmenn. Forsvaret fikk kjørt seg. Og Selmer. Som avverget flere halvsjanser og minst en 100 prosent sjanse. Glimrende, Selmer!

Til tross for motvind i første omgang, greide vi å produsere flere sjanser. Gill skulle hatt straffe (dommeren var ikke alltid på høyden, eller som Joachim Førsund påpekte, på perfekt Scouser-dialekt, og det mer enn tre ganger: «Jesus Christ, ref!»). Og en engelskmann skulle vært utvist etter en horribel siste mann felling. Og Tiller skulle ha scora. Og Vaagsholm.

I pausen ble vi servert gul og rød saft av en Dickens-aktig vaktmester. Enkelte hadde stor glede av å kakke av størknet gjørme under støvlene mot stolpene. De spillende trenerne fordelte beherskede beskjeder.

Hva dommeren drakk i pausen, vet bare han. Hva det nå enn var, det hjalp ikke, han var fortsatt ikke på høyden. Saften styrket heldigvis nordmennene, oss. Det samme gjorde medvinden. Og den den svake nedoverhellingen i banen. Vi fortsatte med å produsere sjanser, nærmest var Mjønes med et herlig skudd i tverrliggeren. Svanes luktet også mål, ved et par tilfeller spredde han mållukta til oss og bygdene omkring. Dessverre ble det med lukta. Sånn var det også med Førsunds sjanser. Som han produserte på egen hånd. Og så, endelig, fikk vi hyll på byllen. Og hvilket mål! En perfekt heading, nærmest et skudd med hodet. Evjemo. Debutanten. Som dessuten var halvskadet. Det var på corner. En av Førsunds mange harde og presise. Evjemo, som ikke er av de laveste, og helt sikkert den sterkeste, gikk opp mellom to ellers røslige engelske stoppere. Pang. Mål. Da hadde klokka passert 80 minutter og norske fotballhjerter banket litt saktere. Fra da av gjaldt det å kontrollere inn seieren. Det uvante underlaget framkalte kramper og småskader, men folk bet tenna sammen. Et par minutter før slutt stakk midtstopper Blatt opp i angrep. Hva fant han på nå? Han spilte en slags vegg med Førsund, og så klinka han til utenfor 16-meteren. Nede i keeperens høyre hjørne.

Man of the match: Joachim Førsund, Norge.

Etter kampen var det mingling med det locals from Oundle i klubbhuset. Gjestfrie engelskmenn bød på seg selv, øl og mat. Oundle var forresten en fin liten by, et slags mini-Bath, ikke rart at engelskmennene hadde lagt en litteraturfestival til nettopp denne byen. Takk, England, for invitasjonen, gjestfriheten og, ikke minst, resultatet!

                                                                                        SA • 6. april 2010

Landskamp England–Norge

Søndag 28. mars 2010: Oundle, utenfor Peterbourough

Avspark 10.30 (lokaltid)

Vel møtt!

                                                                                        SA • 22. mars 2010

Treningskamp: Forfatterlandslaget–Oslo-Ørn

Kunstgresset på Domus Atletica

Tilskuere: Ingen

Resultat: 0-0

En fin gjennomkjøring for laget før forestående landskamp mot England. Laget spilte uten spillende trener Oddmund Vaagsholm (som Liverpool uten Gerrard, Torres og Benitez). At laget var nærmere seier enn sparingspartner Oslo-Ørn, var derfor overraskende. Og gledelig.

    Et annet leit forfall kom fra keeper Aksel Selmer. I hans fravær leide vi inn en bekjent av en bekjent, fetteren til keeperen til motstanderlaget. Vi har allerede glemt navnet hans, men ikke innsatsen, som var solid. Han holdt nullen, og takk for det! Den bakre fireren – Tjønn, Blatt, Aasvik, Ingebrigtsen – var trygg og samspilt. Lars Lenth, som med dette debuterte på landslaget, tok plassen til Oddmund som ankermann på midten. Han hadde balanse og ro, ikke noe løpsjern, men mer enn god nok for oss. Blant annet hadde han noen veldig fine framspill til Joachim Førsund ute på høyrekanten. Førsund var i godt slag, fysisk fit, og bidro med fine innlegg, han var dessuten svært målfarlig ved et par anledninger. Førsund fikk forresten en støvel i nesa tidlig i første omgang. Det så ikke pent ut. Vi hadde ingen plastisk kirurg på linja denne kvelden, Joachim klagde verken på det eller flengen i nesa. Drakta, hvit for anledningen, ble etter hvert terrybutcher-rød. En annen som kjempet godt var Carl Frode Tiller. Og innimellom inviterte han på tofotsdragninger som bare Oddmund og Fernando Torres kan. Han har en herlig kombinasjon av nærteknikk og styrke, han Carl Frode. Han produserte dessuten flere gode sjanser, og skulle nok scora på minst en av dem. På midtbanen debuterte også Jo Sannem (han debuterer forresten også på bokfronten med det aller første, en novellesamling som vi venter spent på). Når Jo bestemte seg var han fantastisk: Han bød på fart og teknikk, og gled ved et par anledniner lett forbi et par tre mann. Christian Valeur var en annen debutant, også han tok sin del av ansvaret, rolig og god med ball, han bidro også med gode løp, det samme gjorde Johan Mjønes og Tor-Even Svanes, vasse begge to. På topp var Jo Fenne et konstant trussel, akkurat sånn vi kjenner ham, ja det var tilløp til panikk i Ørn-forsvaret da Jo kom stormende, og det gjorde han ofte, at han ikke scora, godeste Jo, skyldest keeperen til Oslo-Ørn, fetter Anton og man of the match. Han redda 8-10 feite sjanser. Neste kamp har vi med oss Romeo, Bjarte, Eivind og Oddmund. Come on England!

                                                                                           SA • 21. mars 2010

TARJEI VESAAS DEBUTANTPRIS

Vi gratulerer Eivind Hofstad Evjemo med Tarjei Vesaas debutantpris! Han får prisen for prosasamlingen Vekk meg hvis jeg sovner, og deler prisen med Kjersti Anesdatter Skomsvold (gratulerer så mye også til henne!). Eivind er en av våre nye menn, han har imponert på trening i vinter med en god kombinasjon av nærteknikk og kraft. Vi gleder oss til å se ham i aksjon mot engelskmennene, i det som vil bli Evjemos første landskamp.

                                                                                            SA • mars 2010

Kritikerprisen til Tomas Espedal

Vi gratulerer den sympatiske vandringsmannen, skriveren og fotballspilleren fra Bergen.

                                                                                              SA • mars 2010

TROPPEN MOT ENGLAND

De spillende trenerne Blatt & Vaagsholm har tatt ut følgende tropp til landskampen på England i Oundle 28. mars:

Aksel Selmer

Eirik Ingebrigtsen

Stig Aasvik

Thomas Marco Blatt

Brynjulf Jung Tjønn

Jo Sannem

Oddmund Vaagsholm

Joachim Førsund

Bjarte Samuelsen

Carl Frode Tiller

Johan Mjønes

Tor Even Svanes

Eivind Hofstad Evjemo

Romeo Gill

                                                                                          SA • februar 2010

KJÆRE DRILLO

Det norske forfatterlandslaget i fotball – tidvis ledet av din assistent Ola By Rise – skal lage en VM-bok. Den skal lanseres på Litteraturfestivalen på Lillehammer den siste uka i mai. 33 forfattere skal skrive om hver sin VM-nasjon (Karl Ove Knausgård om Argentina, Carl Frode Tiller om Nederland, Tomas Espedal om Sveits, Kjetil Siem om Sør-Afrika, Dag Solstad om Nord-Korea). Nå henvender vi oss til deg fordi vi håper at du kan skrive om Brasil. Du kan skrive om Foz do Igazú eller om brasilianske tversoverpasninger eller om kampen i Marseille i 98 eller om et annet VM-minne, om hva som helst bare det innebefatter fotball eller landet Brasil. De andre har blitt bedt om å skrive mellom 3 til 6 sider. Vi trenger også en geografiekspert. Vi ser for oss en faktabolk om hvert land, de elementære fakta + drillokrydder for de spesielt interesserte (høyeste fjell, dypeste innsjø, lengste bekk, høyst beliggende fotballslette). Vi kan ikke tilby betaling. Det er det ingen som får. Boka er et dugnadsprosjekt for å sikre forfatterlandslagets videre eksistens, som i første omgang omfatter kamp på England på balløya i mars, og et oppgjør mot Italia eller Slovakia eller Tyskland under Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai. Vi vil gi 10 kroner per solgte bok til et humanitært tiltak for barn og unge i Brasil. Vi tar sikte på å få inn alle tekstene i første halvdel av mars. Vi blir mer enn glade hvis du er interessert i dette, blir en del av prosjektet, av laget.

Mek vennlig hilsen

Det norske forfatterlandslaget i fotball

                                                                                    SA • januar 2010

Göteborg: Sverige-Norge: 1-3

Se video på YouTube.

                                                                                        SA • september 2010

Pressemelding

Til den delen av pressen som tidligere har vært interessert i litteraturhjernenes ballbehandling:

Kjære Bakrommet v/Tom Stalsberg

Det norske forfatterlandslaget i fotball inviterer deg herved til landskamp mellom Sverige og Norge. Ikke som speaker, men som journalist (takk, forresten, for tidligere speakergjerninger).  Kampen finner sted i forbindelse med Bok- och bibliotekmessan i Göteborg og spilles på Heden klokka 17.30. førstkommende lørdag. Det norske forfatterlandslaget er ute etter å hevne 2-5 tapet fra i fjor, og ikke minst revansjere det 101 år gamle tapet på Heden, da det norske landslaget for de mindre skrivekyndige ble sendt hjem med 11-3 i sekken.

    Svenskene stiller med Martin Inter-Milan Bengtsson og flere forfattere som har spilt i Allsvenskan. Det er ikke for ingenting de er regjerende verdensmestere. Det norske landslaget stiller med mindre glamorøse og mindre erfarne karer, men ikke mindre sultne, vi har for eksempel med oss Gunstein Bakke med en fortid i FK Grendi i Setesdal og Eirik Ingebrigtsen fra Os.  For ei uke siden spilte de og resten av mannskapet treningskamp på Dælenga. 6-divisjonslaget Oslo-Ørn fikk stryk 2-0 (i en tilsvarende treningskamp før Englandskampen tapte vi 4-2). Formen er altså god. Ja, det norske forfatterlandslaget går for seier mot svenskene. Ola By Rise er dessverre opptatt på annet hold, men Dag Solstad dukker kanskje opp som innpisker. Det er forresten Den norske ambassaden i Stockholm som har bidratt til denne landskampen i Göteborg. Vi håper du kan komme. Nå på lørdag, og til returoppgjør mot engelskmennene i Peterborough, palmesøndag neste år.

Med beste hilsen fra

Informasjonsbenken til Det norske forfatterlandslaget

                                                                                SA • september 2010

Lillehammer: Norge-England: 0-2

                                                                                       SA • mai 2009

Lillehammer:  Norge-Sverige 2-5

De norske målene: Steffen Sørum og Oddmund Vaagsholm (str.)

3 mål av Martin Bengtsson, tidligere proff i Inter-Milan

150 betalende tilskuere

                                                                                          SA • 25. mai 2011

Utforming: www.palotnes.com

Kalassiger mot TV2

Romeo Gill snører på seg nye fotballstøvler

Det er nye tider for forfattarlandslaget. Etter to forsmedelege tap i det siste – heime mot Tyskland (2-3) og borte mot Sverige (3-1) – har Romeo Gill teke over som landslagstrenar. Som spelar er Gill kjent for sin særs offensive spelestil, både frå spiss- og backposisjon. I trenardebuten kunne han gle seg over eit landslag som la presset høgt, oppviste fotballmessig artisteri og – ikkje minst – produserte målsjansar på laupande band. Vi vann 7-0, eit resultatet for dei store gullbokstavar.

No skal det seiast at motstandaren denne gongen verken var regjerande europameister eller hadde tidlegare Inter Milan-spelarar i troppen. Vi snakkar om bedriftslaget til TV2.

Før kampen snakka trenar Gill seg varm om kor gode TV2 faktisk var. Dette skulle vere «farlege» karar. Sjølve var vi soleklare underdogs. Vi trudde på trenarpreiket, og gjekk knallhardt ut. Vi var klare for å blø med flagget på brystet.

Men på to punkt knaka det i samanføyingane for TV2. Med all fotballkompetansen i fjernsynsredaksjonen, skulle ein tru at dei kunne «true» bakrommet vårt ein smule. Det skjedde aldri. Frå min posisjon som midtstoppar noterte eg meg ein eller to TV2-målsjansar i løpet av kampen. Dei kom, til alt overmål, som følgje av at vi lånte bort ein av spelarane våre i pausen.

TV2 svikta likevel aller mest der kanalen burde vere aller best: på TV-dekninga. Greitt nok at kampen ikkje vart sendt direkte (Nord-Korea gjorde også ein tabbe ved å sende 7-0-tapet mot Portugal direkte under VM). Men såg vi så mykje som eit TV-kamera på sidelinja? Nei. Ikkje eitt. Berre eit fotoapparat (Canon), som dottera til trenaren vår hadde tatt med seg.

Betre lukke neste gong, sportsredaktør Bjørn Taalesen! Hadde det ikkje vore for mitt eige vesle og audmjuke referat, hadde altså heile denne praktkampen glidd udokumentert inn i historisk gløymsle.

Før kampen mot TV2 knytte det seg stor spenning til ein ny mann i forfattarlandslagssamanheng, Stig Inge Bjørnebye. Sidan han har spela på det andre landslaget i fleire år, vurderte vi det som «trygt» å ha Bjørnebye med frå start. Og Bjørnebye hadde framleis krut i støvlane. Eitt mål vart det – på eit flott langskot – i tillegg til storstilt opprydning i eiga forsvarssone. Ingen TV2-spelarar var i nærleiken av å lausrive seg frå vår mann, som demonstrerte suverene, reint ut «litterære», fotballkvalitetar.

Bjørnebyes suksessfulle midtstoppargjerning hadde, vil eg påstå, vesentleg understøtte av Alf Kjetil Walgermo (midtstoppar og referent), som ruva som ein sjiraff i bakrekka. Norge hadde altså full kontroll bakover, noko som sjølvsagt og i sin tur gav positiv effekt på det offensive spelet. Det viste seg nemleg raskt at vi ville komme til store målsjansar, og det tok ikkje lang tid før Oddmund Vaagsholm – landslagets kaptein og mest finslipte juvel – banka inn 1–0. Kort tid etterpå putta han endå eitt, ein chip over keeper etter ei glitrande gjennomspeling av Joachim Førsund. Eller var det Jo Sannem som var sist på læret før ballen rulla over målstreken? Underteikna er usikker. Her skulle vi nok hatt målfoto, men i alle tilfelle betydde dette 2-0 til NORGE! – og alle hjarte gleda seg.

Etter dette begynte måla å rulle inn så kjapt at referenten har problem med å hugse dei alle, men Vaagsholm scora iallfall endå eitt. 3-0! (Eller var det 5-0-målet?) Så scora Romeo Gill akkurat i det eg såg bort ein augneblink, og jammen hadde ikkje Christian Valeur snart scora eitt også. Fordundre meg! Var det 5-0 no? Eller meir? TV2-forsvaret stod jo som ei opa låvedør.

På 6-0 vart eg så målkåt at eg flytta meg sjølv opp som høgreving, og kom nesten umiddelbart åleine mot Danse-Carsten (Skjelbreid) i TV2-målet. Dessverre slo hybrisen inn eit lite sekund der, så eg bestemte meg for å lobbe ballen over Danse-Carsten i staden for å sette han hardt og kontant i kassa. Vel og bra, hadde det ikkje vore for det spektakulære sidetrinnet TV2-keeperen varta opp med så han fekk slått ballen ut. Den redninga var det nesten VM-kvalitetar over.

Etter pause sleppte Norge seg litt nedpå, lånte bort eit par mann til TV2, og fekk Eirik Ingebrigtsen inn på bana (han kom til 2. omgang, av uvisse grunnar). Andre omgang blei i det heile ein litt rolegare affære, nesten litt søvnig, men Vaagsholm scora endå eit flott mål. 7-0!

Joachim Førsund og Lars Lenth hadde godt grep om midtbanen, mens nykommaren Carl Johansen stod løpet ut på rosverdig vis. Framme hadde Jo Fenne fleire raid som med litt hell kunne blitt omsett i nettkjenningar. Fleire detaljar om 2. omgang skal lesarane bli sparde for her.

Det skal rett nok nemnast at TV2 fekk ein eller to målsjansar heilt mot slutten, som eit slags plaster på det verkande stoltheitssåret. Men Bjørnebye sklei unna lompa som trilla mot mål, og vikarkeeper Kjell Are Furnes hadde elles full kontroll.

Det var ein kald dag i Valhall, denne laurdagen, med haustens første snø på ei matte utan undervarme. Men 7-0 hjelper på, det er klart. No går vi inn i vinterdval ... eh ... sesongen med friskt mot. Til våren skal vi banke Sverige! Då reknar vi med at TV2 stiller med kamera.

                                                                   Alf Kjetil Walgermo • 25. november 2010

Sverige- Norge: 3-1

Karl Ove Knausgård og Erlend O. Nødtvedt

I lobbyen på Elite Park Avenue Hotel i Gøteborg sto det en grønn

sportsbil. Vi regnet med at dette var premien til vinneren av

landskampen mellom Sverige og Norge, og ble bekymret når vi hørte

metalliske skranglelyder og kjente en påtrengende lukt stige opp fra

bilen. Heldigvis viste det seg at lydene kom fra våre egne ankler og

knær, mens luktkilden ble identifisert til oppmann og høyreback

Ingebrigtsens tigerbalsamerte lyske. Vi gikk i samlet flokk mot Heden uten å la oss affisere av de svenske nynazistenes ukvemsord som haglet mot oss nedoveren Avenyen. Vi var nemlig stinne i selvtillitt, drapert som vi var i våre nye røde overtrekksdrakter fra et overskuddslager på Alnabru, overtrekksdrakter som i siste liten hadde blitt reddet fra å bli skitnet til på de fattige barn i Afrikas støvete løkker.

Vi gikk mot skueplassen mens vi tenkte på de arbeidsoppgaver som

Vaagsholm, Norges 27. mest sexy mann, på sin sedvanlig overbevisende

måte hadde innprentet i oss på spillermøtet. Vi gledet oss blant annet

til å utføre en ny, frekk cornervariant med vifteformasjonsløping som

hadde kommet til Vaagsholm natten før i en gnistrende visjon.

Vi sto klare for nasjonalsangene. Den innleide svenske trompetisten

dro i gang Ja vi elsker i et halsbrekkende tempo, og våre tanker gikk

til våre landsmenn i Jämtland og Härjedalen. I våre hjerter dediserte

vi allerede seieren til våre brødre og søstre under nazistisk åk.

Avspark. Norge startet med følgende XI:

Kjell-Are Furnes

Eirik Ingebrigtsen

Alf Kjetil Walgermo

Lars Lenth

Jo Sannem

Joachim Førsund

Johan Mjønes

Oddmund «27» Vaagsholm

Thomas Marco Blatt

Eivind «Ivers går på fylla» Evjemo

Christian Valeur

På sidelinjen sto Karl Ove Knausgård, Romeo Gill og Erlend O. Nødtvedt

og holdt røykesuget fra livet.

Vi begynte kampen bra, var lojale mot kampopplegget, hadde roen med

ballen i beina. Det ble fort tydelig at kantene Blatt og Førsund hadde

dagen, mens Norges 27. sexy mann gikk i krigen på midten, ledsaget av

nyfrelst Follo-supporter og trønder Johan Mjønes. Nå blir det grøt!,

tenkte vi alle. Men plutselig skjer det utenkelige. Sverige scorer et

drittmål. Og enda et, før de blir tildelt et tvilsomt straffespark. Og

putter. Hva i huleste? Vi lot oss ikke knekke, og gjorde noen bytter.

To minutter etter at undertegnede lot sine slitte diadorasko sveve

over kunstdekket inntraff den berømte Nødtvedt-effekten: Norge scoret.

Og hvem andre enn Norges 27. mest sexy mann, Oddmund Vaagsholm, sto for nettsuset på en lekker heading fra corner? Vaagsholms viftevisjon

ut i livet! Et par minutter senere klinker Gill ballen i stolpen.

I pausen smakte vi på kjeksjokoladen som oppmann Ingebrigtsen hadde

kjøpt for ukelønnen sin, mens vi var enige om at vi var et minst like

godt lag som Sverige, som hadde fått maks uttelling på sine sjanser.

Litt dommerhets ble det også tid til; Sveriges spillere hadde

tydeligvis den tvilsomme hobbyen at de samlet på norske

landslagsdrakter. De rev og slet nemlig ustanselig i trøyene våre,

uten at de av den grunn fikk noen nye i samlingen. Vi derimot burde

samlet på frispark, men dommeren var lite interessert i å støtte oss i

den hobbyen.

Andre omgang ble en jevnspilt affære, med tendenser til Hawaii. Begge

lag hadde sjanser, og rommene ble større. Norge spilte best, men slet

med å komme til de aller største sjansene. Men spilte best. På

sidelinjen var det også tilløp til dramatikk. Spesielt en av

reservene, vi sier ikke hvem, ble trakassert av en infam journalist gjennom storparten av kampen.

Det ble ingen flere mål. Den største overraskelsen kom idet

resten av laget ble obs på at Evjemo ikke blødde fra et eneste kne.

«Evjemo! Du blør ikke fra knærne!» Heldigvis kom beskjeden tidsnok så

Evjemo kunne hoppe inn i noen halsbrekkende, om enn meningsløse

taklinger.

Etter kampen var vi skuffet, men fattet. Kampen kunne gått begge

veier, og Norge gjorde nok en gang en fin figur. Potensialet i

mannskapet vårt gjorde nederlaget lettere å svelge. Deretter begynte

vi å svelge unna andre fluidum under banketten der svenskene holdt en

rørende, men litt klissete tale om et eller annet høyverdig som

flesteparten av oss ikke oppfattet fordi vi var opptatt med å tygge

seig entrecote. Men vi tok en pause fra tyggingen idet oppmann

Ingebrigtsen kremtet og slo mot glasset. Ingebrigtsen hadde like løs

tunge som lyske, og tegnet historiske linjer tilbake til 12. juli 1908

da Sverige og Norge møtte hverandre i begge lags første landskamp,

nettopp i Gøteborg. Den gang besto Norges lag hovedsaklig av spillere

fra it-bedriften Mercantile, kunne Ingebrigtsen opplyse, før han

spontant og revansjesugen inviterte svenskene til returkamp i Norge i

vår. Og da blir det garantert grøt.

                                                                  Erlend O. Nødtvedt • 28. september 2010

Treningskamp

Tidligere midtstopper Tomas Espedal, keeper Aksel Selmer og spillende trener Oddmund Vaagsholm i garderoben foran Tysklandkampen på Lillehammer i mai.

Før hovedretten, svenskene neste helg, må vi ha en forrett. Som alle vet kan en forrett være et måltid i seg selv. Vår forrett heter Korsvoll og spiller i 6. divisjon. De byr generøst på seg selv i morgen klokken 19. Korsvoll kunstgress (Langåsveien 18).

http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:FnMa3PIZIGIJ:www.fotball.no/Community/Anlegg/Hjem/%3FfiksId%3D7698+Korsvoll+Kunstgress&cd=2&hl=no&ct=clnk

                                                                                      SA • 16. september 2010

Troppen mot Sverige

Tysklands nr 15 og vår kaptein Gunstein Bakke (som dessverre har meldt forfall til kampen mot Sverige pga skade).

Vi møter svenskene til duell den 25. september. Kampen begynner klokken 18 og spilles i Göteborg, på Heden. Norge stiller med følgende 15-manns tropp:

Aksel Selmer

Eirik Ingebrigtsen

Alf Kjetil Walgermo

Knut Hoem

Lars Lenth

Stig Aasvik

Joachim Førsund

Johan Mjønes

Oddmund Vaagsholm

Thomas Marco Blatt

Brynjulf Jung Tjønn

Jo Sannem

Eivind Evjemo

Christian Valeur

Jo Fenne 

                                                                                      SA • 16. september 2010

Francisco Varallo er død

Francisco Varallo i Boca Juniors drakt

Alle som spilte den første VM-finalen i 1930 har omsider gått under jorda. Den siste døde i går, 100 år gammel. Argentineren Francisco Varallo var 20 år gammel da han spilte finalen mot Uruguay, han var dessuten halvskadd. Argentina tapte 2-4. Ifølge Varallo var det hans livs skuffelse. For Boca Juniors spilte han 222 kamper og scoret 194 mål. En relativt god statistikk. Og som utrolig nok ble slått av Martin Palermo i 2009. Varallo hadde flere kjælenavn, et av dem var cañoncito - lille kanon. Sier litt om skuddegenskapene hans, det. 194 mål på 222 kamper.

                                                                                          SA • 31. august 2010

Orkanger

Den driblesterke og sympatiske spydspissen Johan Mjønes lanserer sin nye roman på Pigalle den 27. august klokka 19.00. I den anledning vil det bli høytlesning, bokbad og konsert med EstherOrkester. Ta kontakt med mjones.johan@gmail.com hvis du vil være med. Velkommen skal du i så fall være.

                                                                                             SA • 11. aug 2010

Jo Nesbø - the footballer

En kommende landslagsmann?

Innimellom kommer vi over aviser vi vanligvis ikke leser. Nedtrykkende og oppløftende oppslag kan pepre våre hjerner, i mange tilfeller også fyke forbi. Sist søndag la vi merke til noe som vi fortsatt husker, fortsatt rusler rundt og tenker på. Det oppløftende oppslaget fant vi The Sunday Times og handlet om «The next Stieg Larsson - footballer, pop star and now a brilliant crime writer - the Norwegian Jo Nesbo». Oppslaget var av typen feature, og i forbindelse med utgivelsen av The Snowman. Nesbø uttaler seg om bok og kommende bok, om ditt og datt, vi merket oss det, men spesielt dette: «If you asked me whether I`d sacrifice my career as a writer or a musician if I could play in the cup final in Norway ... The answer is, of course I would.» Den likte vi. Såpass mye at vi her og nå ønsker Jo Nesbø velkommen på landslagstrening, vi kan dessverre ikke lokke med cupfinale, men vi kan friste med en forfatterlandskamp eller to. Det beste med dette tilbudet er at du faktisk kan fortsette som forfatter. Du trenger ikke å ofre annet enn hode og føtter i duell med andre hoder og føtter. Neste kamp spiller vi mot Sverige under Bokmesa i Göteborg i slutten av september.

                                                                                           SA • 4. august 2010

Karanba!

Karanbas lag feirer seieren i Gothia-cup

Det brasilianske fotballaget Karanba, som vi i all beskjedenhet har støttet med noen kroner, er på reise i Skandinavia. Laget skal være med i Norway Cup som starter neste uke. Tidligere i sommer var de med i Dana Cup, der den eldste spillergruppa tok seg til finale. Uka etter stilte de i Gothia Cup, som de like godt vant. Tommy Nilsens gutter blir forresten å se i en tv-serie på NRK, det vil bli åtte programmer med start 24. august.

                                                                                              SA • 29. juli 2010

Slager ved reisens slutt

Capitalism kills love står det med gebrekkelige neonbokstaver over inngangen til en nedslitt bar ved elvebredden litt nedenfor Friedrichsbrücke. Lysstoffrørene har gjort unna den grøvste jobben. De færreste lokkes til dette stedet etter mørkets frembrudd nå, de lovende undergrunnsdagene på slutten av åttitallet er fortært, men utbyggerne som har overstrødd området med glass og stål og beach barer langs Spree, har latt skiltet henge. Jeg vet ikke om baren opprinnelig het Capitalism kills love. Det skulle ikke forundre meg.

Det er ventet 100 000 tyskere til Tiergarten. Tyskland skal møte Uruguay i bronsefinalen, men  om morgenen spiste vi frokost i en liten sjappe som ble drevet av Nouri, en armensk tyrker som røykte mye, lo av mine patetiske snusvaner og spanderte limonade på min kone. Han hadde en kompis fra Afghanistan, Imal, som flyktet fra Kabul med familien ved den sovjetiske invasjonen. Deres mor spilte sjakk. Hans bror spilte en gang et tre minutters parti mot Anatoli Karpov.

Vi ble sittende i over to timer i den stekende, sentraleuropeiske solen og diskutere det nye tyske laget, som i Nouri og Imals øyne endelig representerte landet slik det nå en gang er blitt; et lappeteppe av nasjonaliteter. Özil og Tusci fra Tyrkia. Boateng fra Ghana. Podolski og Klose fra Polen. Cacau og Gomez. Ikke akkurat erketyskere.

Du vet, sier Imal, dette er sønner av foreldregenerasjonen som ble brakt hit for å bygge opp igjen landet. Ta drittjobbene. Men så var det meningen at de skulle hjem igjen. Hjem? Til hva da? Og Nouri nikket ivrig. Nouri har drevet den lille kafeen sin i atten år, og aldri hatt en lørdag fri. Han er drittlei nå. Han forsøker desperat å overtale to unge nieser til å overta driften. Atten år, og ikke av flekken.

Vi snakket om fotballen som en representasjon av virkelige samfunn. Om den nylig abdiserte franske generasjonen. Om Nederland og Surinam. Og altså om hardheten i stadig mer segregerte tyske bydeler. Deretter snakket vi om det tyske flagget, om symbolbruken som ble legitimert av glede ved det forrige sluttspillet, som ble holdt i Tyskland. Da flagget plutselig vaiet overalt og ingen nevnte noe om den hersens krigen. Sånn linkes disse to verdensmesterskapene sammen for det moderne Tyskland; fra den spontane gleden til den spontane stoltheten ved et ungt, amalgamert mannskap.

Men Berlin er annerledes nå, fortsetter Imal. Vi var ute og så Uruguay mot Nederland. Vi fikk beskjed om at vi var «gode» innvandrere. Det tyske landslaget består av «gode innvandrere». Men de fleste innvandrere er bare skrap. Holdningene er overalt.  Sa Imal til oss, og la til: Byen er hardere nå. Alt dreier seg om penger. Om kald suksess.

Capitalism kills love?

Dette verdensmesterskapet må være det mest gjennomkommersialiserte noensinne.    

Det har luktet rå pengemakt og varemerke fra det første sparket på ballen. På Jabulani. Ja. Nemlig. En ball nesten ingen hadde sparket med før sluttspillet kom i gang, og som verdens beste fotballspillere absurd nok ikke maktet å treffe mål med. Men som jeg antar Adidas har gjort noen kroner på.

Sepp Blatter er overalt. Sammen med Jakob Zuma. Sammen med Dronning Beatrix og Pele. FIFA bestemmer at vi ikke får se Frank Lampards mål i reprise. FIFA bestemmer at vi ikke får se Carlos Tevez i offside (og at linjemannen som så det på storskjermen likevel ikke fikk lov til å se det).

Vi kom tidlig til Tiergarten, og oppdaget at hele den fantastiske grønne parken var gjerdet inne. Det var solide gitterstengsler overalt. Grønne innsatsbiler fra politiet var utplassert ved hver minste antydning til sti, og vektere med Dolph Lundgren – han stjal tåteflasker fra babyer så de ikke skulle hive dem mot storskjermen og skape panikk. Festung Tiergarten, liksom? Ved Seierssøylen hadde Coca Cola satt opp en slags VIP leir, sånn at VIPene skulle få de beste plassene. Fra høytalerne dundret Lena. Lena skulle opptre senere. Lena var overalt. Ze Løøøvely Leeenaaa sa en gjeng fra Essen når vi fortalte at vi var fra Oslo.

Vi gikk videre forbi parken, mot Schöneberg. Vi mistet lysten, den spontane folkefesten ble ødelagt av akkurat det barnavnet nede ved Friedrichsbrücke advarte mot. Men for de vel 200 000 som faktisk endte opp innenfor gjerdene tror jeg ikke det spilte noen rolle. Du klarer ikke ødelegge sjelen. Bare fernisset.     

                                                                              Tor Even Svanes • 15. juli 2010

Spillestil

Mezut Özil - en plasttysker?

Dette tyske laget, påpekes det, er med sine 25 år i gjennomsnittsalder, det yngste tyske VM-mannskapet, siden 1934. Den norske spissen/høyrebacken Jørgen Juve, beskrev den tyske spillestilen i 1936, på denne måten: «Landskampen mellom Norge og Tyskland ble på mange måter bildet av den markante forskjell på norsk og tysk oppfatning av idrett, den strenge prøyssiske disiplin, det nøyaktig oppmålte trekantspill mot det ujevne, slentrende, og mot de farlige norske pasninger». I forkant av kvartfinalen mot Argentina, i Cape Town, sa Bastian Schweinsteiger: «De begynner allerede før kampen. Med kroppsspråk og gester prøver de å påvirke dommerne. Det viser mangel på respekt, men det er slik argentinerne er. Det er typisk for deres karakter og mentalitet». Slike bemerkninger om nasjonale karaktertrekk i et landslags spillestil, er hverdagslige. Ofte antydes de bare, i metaforikk à la fjellaber. Når Tysklands spillestil har forlatt den klassiske geometrien, kan det ha sammenheng med at Tysklands landslag på sett og vis har forlatt den klassiske geografien. I Tysklands tropp, har en hel ellever enten foreldre eller besteforeldre som er født utenfor Tysklands grenser. Samtidig er grunnelementene i den tyske stilen «klassisk tyske» (der har vi det!). Ballbehandlingen er som alltid en tjener av felleskapet. En spiller som Mesut Özils ballbehandling, er utsøkt funksjonell. Hælflikker i åpent landskap, som sees hyppig utført av spillere på det ghanesiske laget, er det få av. En perfekt vektet tunnel, slått på Ashley Cole, i form av en pasning til Thomas Müller i forkant av Tysklands fjerde mål mot England er et perfekt eksempel på Özils, og på samme tid Tysklands slepne og avpassede teknikk. «De fant hverandre med de ømmeste små pasninger over banens midtfelt. Begge kunne også når det trengtes svinge spillet med langballer til motsatt ving», skriver Jørgen Juve om den norske midtbaneduoen Ulleberg og Holmbergs spill i 1936. Dersom Spania skal slå Tyskland i semifinalen i Durban, må Iniesta og Xavi (og Fabregas) slå pasninger enda ømmere og enda mer slentrende enn hva Ulleberg og Holmberg gjorde i Berlin-36. Jeg tipper: Tyskland-Spania 2-3 (Podolski, Klose, Iniesta, Villa, Torres). Skal Nederland trenge igjennom et kompakt og tett markerende Uruguay, må de vise fram «klassisk nederlandsk» (aha) teknisk og hurtig kombinasjonsspill. Uruguays tap av Suárez vil, tror jeg, vippe matchen i hollandsk favør. Matchresultatet blir Nederland-Uruguay 2-0 (Kuit, Van Persie.) Da er det bare å se fram mot finalen! Mesut Özil har uttalt: I min alder finnes det mange ungdommer som har foreldre som har sagt: «Om du skal spille for noe landslag, så er det der du har dine røtter». Av det høyreekstreme partiet NDP, ble Özil kalt plasttysker. Dersom Spania ikke vinner 3-2, er det fortdi plasttyskeren utligner til 3-3 i det 79. minutt, og det blir ekstraomganger i Durban.

                                                                                      Jo Fenne • 5. juli 2010

Å innrømme feil

Hvem hadde regnet med Thomas Müller før VM?

Før VM startet, tippet jeg at Tyskland ville være VMs store overraskelse. Men jeg tok altså helt feil.

For jeg tippet at Tyskland ville være VMs store overraskelse – i negativ forstand. Jeg tippet at de ville ryke ut i gruppespillet.

Og det var jo nære på. Etter tapet mot Serbia, måtte Tyskland vinne mot Ghana i siste kamp. Og det klarte de. Selvsagt.

Deretter har de knust England i åttendelsfinalen, Argentina i kvartfinalen, og hvem vet hva de klarer mot Spania i semifinalen.

Det eneste jeg vet, er at jeg er dårlig til å tippe. Derfor burde jeg slutte å tippe. Det eneste jeg vet, er at det er de kollektive sterke lagene som har gjort det skarpest i årets VM, mens landene med de store individualistene, som Argentina og Brasil, er sendt ut av motstandere med mindre stjerner.

Derfor tror jeg årets VM står mellom Nederland og Tyskland. Men jeg har tippet feil før.

                                                                              Brynjulf Jung Tjønn • 5. juli 2010

Noe til Guds hånd

Noen er lurere enn andre. Dette eksemplaret heter Luis Suarez.

For meg døde VM et par minutter over elleve fredag 02.07.2010. Det døde med en hands, som jeg mistenker egentlig var to handser, noe jeg vil skamløst hevde til jeg dør, vi kan alle være enig om den siste, greit, men for å riktig understreke urettferdigheten her velger jeg å tro på det jeg så, nemlig at dobbel urett ble begått. Ghana og Uruguay hadde spilt 120 minutter og 12 sekunder når ballen var på vei over streken. Ikke bare en gang, men altså to ganger. I det etthundreogtjueførste minutt. Ghana har muligheten til å gå til semifinale i et verdensmesterskap i fotball for første gang. Afrika har muligheten til å gå til semifinalen i et verdensmesterskap for første gang. På sitt eget kontinent.

Den historiske konteksten veier tungt her, naturligvis. Det er tjue år siden et afrikansk landslag første gang gikk til en kvartfinale. Det skapte rungende, deilige, mytologiske bølger gjennom fotballen. Dette mesterskapet på afrikansk jord etterfulgte den dystreste African Cup of Nations noensinne. Tre mennesker ble drept og ni såret av terrorister. De tilhørte alle det togolesiske landslaget. Mesterskapet ble spilt i Angola, og høye herrer rundt flotte rundbord i kontorer i Geneve, Brussel og hvem vet hvilke andre merkantile høyborger snakket på vegne av FIFA og UEFA og kanskje også Paven om usikkerhet og ansvar, mens det afrikanske kontinentet rev seg i håret. For var det ikke dette de fryktet? Det klebrige stigmaet. Stereotypene og frykten.

Og deretter Sør-Afrika. Det Afrika man lengtet etter å vise frem. The Black Stars all the way, etter undertrykkelsen, etter imperialisme og slaveri og all annen faenskap, etter ravgale og knugende diktatorer. Før en forbannet juksemaker sto der på streken og tok ballen to ganger med hendene etter at all mulig tilleggstid i verden var ute. Da fikk Afrika straffe. Da kunne rettferdigheten skje fyllest. Det er så overdrevet episk at det nesten er latterlig.

Vi vet alle hva som skjedde. Og etterpå bar de Luis Suarez rundt på gullstol. Han gliste. Han koste seg. Han følte seg viktig. Han sa at dette ikke var Guds hånd, det var Suarez hånd. Sa at dette var VMs beste redning så langt. Sa at han ville bli husket for evig. Men faktum er altså dette: Han snøt verden for en historisk bragd alle ønsket seg fordi han jukset. Smak litt på den…

VM er over for meg. Det har vært et dritt-VM uansett. Like kjedelig som Italia 90. Tidligere i dag så jeg Argentina – Tyskland. De to eneste lagene som har spilt flott fotball i dette sluttspillet, og naturligvis måtte ett av dem forlate scenen allerede nå. Jeg har fra starten svermet for dette tyske laget. Latt mine følelser bli kjent for dem som står rundt meg, nære så vel som ukjente.

Søndag 11.07.2010, når finalen går av stabelen, setter jeg meg på flyet fra Berlin. Vi letter i det fløytesignalet går, og som kjent tar en flytur derfra til hit nøyaktig nitti minutter. Sånn som dette mesterskapet har forløpt, er det bare to sannsynlige scenarioer: Uruguay er i finalen, og det hele er blitt samme faen for min del. Eller Tyskland er der, og jeg og min kone har booket om billettene våre, noe vi tenker på, der vi står sammen med 70 000 tyskere på Ünter den linden og jubler.    

                                                                              Tor Even Svanes • 4. juli 2010

Reklamepause

Reklamefilmen vil blir sendt følgende dager, i andre reklamebolk mellom

omgangene: 27. juni, 28. juni, 3. juli, 7. juli og 10. juli. På Viasat 4.

                                                                                        SA • 26. juni 2010

Den gule serie

Yukio Mishima

I perioden 1929 til 1959, utga Gyldendal Den gule serie, redigert av Sigurd Hoel. Fra 1962 av ble serien relansert, som Den gule serie – ny rekke. Gordon Hølmebakk tok ut laget, for å si det sånn. Han utga Borges, Julio Cortazars Seremonier –  og Yukio Mishimas Den gyldne paviljongs tempel (1963) Boka forteller om Mizoguchi, en prestelærling ved det gyldne tempel. Forestillingen om at skjønnhet står i veien for handling, action, forvandling – om at det vakre gyldne tempel har skylden for hans stamming, driver Mizoguchi til å tilskitne, til å ødelegge. Det som omskaper verden er ifølge Mizoguchi hard action, og ingenting annet. Skjønnhet er som en råtten tann. Du trekker den, ser på den og tenker, var det alt? Om jeg forsøker å omskrive Den gule serie til fotball, er den lange serien av brasilianske VM-lag det nærmeste jeg kommer. På samme måte som i Den gyldne paviljongs tempel, var Brasils ideal skjønnheten, inntil Brasil, lik Mizoguchi, følte seg kvalt av hva Mishima kaller «gyllent murpuss», forgylte forsiringer: Pelé. Brasils 1982-lag betraktes vanligvis som en slags eksponent for naiv, «romantisk» fotball. Treneren Telê Santana stolte, i tråd med tidligere gyldne årganger, 100 % på Brasils offensive kvaliteter. I andre gruppespills (España 82 var eneste VM-sluttspill, hvor mellomrunden besto av tre lag) avgjørende kamp, mot Italia, ville et uavgjortresultat bringe Brasil til semifinale. Da Falcão utlignet til 2-2, med 22 minutter igjen å spille, forble Éder og Serginho på banen, mens Batista og Edinho forble på innbytterbenken. Ingen defensive bytter ble foretatt. Å ødelegge for motstanderen stred mot Telê Santanas fotballfilosofi. Resultatet? Snikmorderen Paolo Rossi stakk for tredje gang stilettkniven i keeper Valdir Peres fra Sao Paulo. Som det noe lakonisk heter på www.v-brazil.com: Valdir Peres var ikke spesialist på høye baller heller / For Valdir Peres så hvilket som helst skudd farlig ut. Gli Azurri led ikke av verken motvilje eller frykt for destruktivitet (Actually, we`re not into music, one of the Pistols confided afterwards. Wot then? We`re into chaos). Under kampen mot Argentina gjorde Claudio Gentile 23 frispark, mot Diego Maradona alene. Denne fantastiske rekorden har ingen slått. For Brasil betydde tapet mot Italia (Santana omfavnet hver eneste spiller på vei ut av banen), at det gyldne tempel gikk opp i flammer. Til Brasils neste sluttspill, i Mexico, introduserte Santana de to defensive midtbanespillerne Elzo og Alemão. ”Den balanserte midtbane” ankom Brasil, og har siden ikke forlatt laget i VM-sluttspill. Disse tankene dukket opp under Brasil vs Kamerun, i 2010. Årets brasilianske lag er tilstrekkelig nasty (we were nasty little bastards, and we still are. Quote: Sid Vicious), til å kunne vinne World Cup for 6. gang. I semifinalen vil Brasil definitivt bli å finne, ellers skal jeg lære meg portugisisk (det må da være bedre å sette seg konstruktive mål, enn all denne beingnagingen og hattespisingen). Fabiano fikk, i det 50. minutt, dommeren til å humre overbærende av sin dumme innskytelse: hands. Til pressen kom Fabiano trekkende med sin katolske Gud (tilgivende) for å gi klovnehånda et sakralt skinn. Diego Armando Maradona reagerte prompte; det finnes bare én Guds hånd. Diego brukte ingen hånd, men en gammeltestamentlig fist da han goalet. Der jeg satt, kunne jeg ikke se selve Det gyldne tempel. Det eneste jeg kunne se, var den virvlende røken og den veldige flammen som løftet seg opp mot himmelen. Flakene drev mellom grenene, og himmelen over et gyldne tempel så ut som den var bestrødd med gyllen sand. Jeg la bena over kors og satt lenge og så på alt dette. Jeg følte meg som en mann som tar seg en røyk etter velgjort arbeide.

                                                                           

                                                                                        Jo Fenne • 23. juni 2010

Litterær salong med skruknotter

Eirik Ingebrigtsen trekker i trådene på Lillehammer og på Litteraturhuset. Foto: Guro Wasa

Før kampen: Forfatterlandslaget

Fredag 2. juli kl. 1930

i Wergeland

Gratis

Arrangør: Litteraturhuset

I sommer kan du se fotball-VM på en av byens største storskjermer i Wergeland. Før kvartfinalen sparkes i gang, snakker dagens ballfordeler, Eirik Ingebrigtsen, med spillere fra Forfatterlandslaget (Joachim Førsund, Oddmund Vaagsholm og Gunstein Bakke). De slo nylig Englands forfatterlandslag 2–0 i en forrykende landskamp.

Forfatterlandslaget spiller ikke bare fotball, de skriver om fotball også. I mai utkom antologien Fotball-VM. 32 land. 33 tekster.

Kampstart kl. 20.30. Dørene åpnes kl. 19.00

                                                                                        SA • 21. juni 2010

José Saramago er død

José Saramago i Rosario, Argentina, i 2004

Så gikk han over til den andre siden. Det skjedde tidligere i dag. Vi vet ikke hvordan den 87-årige Saramago reagerte da døden kom for å hente ham, helt overraskende var det nok ikke, for han har vært sjuk, døden nær seinest i fjor. Overgangen var kanskje ikke helt smertefri. Samtidig er det lov å håpe på at øyeblikket, og tida forut, ikke var fri for humor.

    Vi som har lest Saramagos bøker har lagt merke til hvor ofte døden kommer og går i tekstene hans, hvordan døden personifiseres, får stemme, skygge, liv. Som i Dødens uteblivelse (på norsk i 2007), der døden vandrer gatelangs, eller kjører drosje, eller tropper opp på døra til sine utvalgte, gir beskjeder, eventuelt utsettelser, det kommer an på den utvalgtes innvendinger. I Det året Ricardo Reis døde er døden forkledd som Fernando Pessoa. Pessoa er kommet til Lisboa for å hente Ricardo Reis over til den andre siden. Hente en av sine fiktive jeg-personer, eller heteronymer som Pessoa kalte dem. Romanen, kanskje nobelprisvinnerens beste ved siden av Alle Navnene, er gjennomsyret av dialoger mellom Fernando Pessoa og Ricardo Reis, to poeter, forlengst døde og lys levende.

    Apropos dialoger: De er motoren i Saramagos romaner. De er jordnære og kloke, alvorlige og morsomme. Mye kan sies om dette. Og om fantasien hans. Logikken i fantasien. Og de atletiske setingene. Villskapen. Det absolutt uhørte kombinert med det realistiske.

    En gang leste vi Harold Blooms godord: «The most impressive living novelist, who overshadows all other living Europeans and all Americans too.»

    I Det året Ricardo Reis døde spør Ricardo Reis sin jordmor og bøddel, Fernando Pessoa, om hvordan han fant ham. Pessoa svarer: «Når man er død, vet man alt, det er en av fordelene.»

                                                                                        SA • 18. juni 2010

Exit Shabangu Street

Joachim Førsrund og Egon Holstad med venner i Soweto.

- Ikke for å være prippen altså, men nå holder det. Det ligger et par på gulvet vårt og puler. Altså inne på rommet vårt. Ved enden av senga mi. Morgensola strømmer inn gjennom vinduet, det røde ullteppet beveger seg opp og ned, en jente piper, en mann grynter.

Jeg ser Egons silhuett mot de lyse gardinene. Han har satt seg opp i senga og holder hendene til hodet. Pipingen tilltar nede på gulvet, gryntingen også. Egon snur seg mot meg, han sier: faen Jokkis, dette går jo ikke, vi må komme oss vekk herfra.

Festen begynte så bra. Vi våknet for 24 timer siden i et hus uten strøm, men Senzo og Shumpy vinket oss ut av soverommet, og vi småsprang bort i Chalker Street,og stoppa ved en slags strømboks. Senzo satte seg på knærne, dirka opp låsen, kopla om noen ledninger og sa: sånn!

Vi sprang tilbake til huset, og i hagen sto alle de andre og hoppa opp og ned og sa: nå blir det fest allikevel! TK ringte til han med storskjermen borte i Meadowlands, Star ringte DJen. Shumpy og jeg dro og kjøpte øl for to tusen rand på Pick'n'Pay. Jeg betalte, og Senzo, som skulle selge ølet for ti rand flaska fra badekaret, og deretter tilbakebetale utlegget mitt, dro ned på slakteriet for å rappe isbiter. Egon gikk og kjøpte kjøtt og grillkull, og da sola falt ned bak husene i Chalker Street, begynte folk å strømme inn i bakgården vår.

Brødrene Siya og Star hentet noen øl fra badekaret og sa at vi ikke måtte glemme hvorfor det var fest. Det var for å minnes og hylle ofrene under Soweto-opprøret, sa de, og så løftet vi flaskene våre og skålte.

Siya ble alvorlig og sa at broren til Funky ble skutt og drept under opprøret. Og onkelen til Finni også. Og naboen på nedsida mista beinet. Så skålte vi alvorlig igjen, og så la vi kotelettene på grillen. Bakgården ble fullere og fullere. TK skrudde på storskjermen i garasjen. Sør-Afrika gjorde seg klar til kamp. Folk blåste i hornene sine og dansa. Sør-Afrika tapte, men folk dansa videre, rytmene fra DJen i garasjen hamra i veggene, og klokka halv tre gikk vi og la oss, trøtte og tilfredse.

Men herfra gikk det nedover. Da DJen gikk hjem, flytta festen inn i stua, og klokka fire kom Senzo inn på soverommet, skrudde på lyset og ville bomme røyk. Klokka fem kom Shumpy inn og fortalte at ølet var drukket opp, at de bare hadde fått inn seks hundre rand, og at han ikke ante hvor de resterende fjorten hundre var blitt av. Han la et hundretalls mynter i senga mi og begynte å telle.

Klokka kvart over seks kom Senzo inn en gang til og skrudde på lyset og spurte om han kunne låne roll on. Klokka halv sju kom Star og spurte om det var greit at noen jenter han hadde blitt kjent med kunne sove over på rommet vårt. Egon sa at det ikke var greit. Ikke i det hele tatt, sa Egon. Men klokka sju kom Star inn likevel. Han hadde med seg en av jentene, rullet ut noen tepper og la seg på gulvet ved enden av senga mi.

Klokka kvart over sju kom kom en fyr jeg aldri hadde sett og skrudde på lyset og sa at Fernando Torres kom til å gå til United. Klokka halv åtte kom Senzo inn og skrudde på lyset og begynte å leite etter øl i skittentøyskurven. Klokka kvart på åtte skrudde de av housemusikken ute i stua og satte på en sørafrikansk såpeserie på TV.

Og klokka åtte begynte det røde ullteppet på gulvet å bevege seg. Fem over åtte begynte hun å pipe. Ti over åtte var det over.

Nå pakker vi. Vi snakker ikke sammen. Vi har ikke noen plan. Egon har sagt at her kan vi ikke være lenger, og jeg har sagt at det er jeg jammen meg enig i, og snart står vi ute i stua med jakkene på. Dra? Skal dere dra? Senzo og Shumpy greier knapt å stå oppreist, Star har fått på seg underbuksa. De kan virkelig ikke forstå det. Dra?

Så tuter Siya i oppkjørselen. Han kveler bilen. Han sjangler over gårdsplassen og sier at nå er det frokost. Nå er det kokte kuhoder til hele gjengen! Kokte kuhoder? sa Egon. Perfekt mot fyllesjuke, sa Siya. Han setter kartongene med kokt kjøtt utover bordet. Noen setter på housemusikken igjen. Senzo tenner en joint.

Vi setter oss i en ventende bil. Kjører oppover Shabangu Street, forbi fotballbanen, forbi metodistkirken. Vi kjører ned Vilakazi Street, der skolebarna ble drept i 1976. Ut på motorveien. Forbi Orlando Stadium, forbi Soccer City. Egon snur seg mot meg.

Hvem er det Argentina har idag, Jokkis? sier han. De spiller i dag, gjør de ikke det?

Jeg sier jo. De spiller idag. Mot Sør-Korea halv to.

Det er jeg hypp på å få med meg altså, sier Egon.

 
 

                                                                           Joachim Førsund • 18. juni 2010

Zew Zealand – Slovakia

Simon Elliot, en temposvak supernova, i front for The All Whites

14.6: Paston, Reid, Nelsen, Smith, Vicelich, Elliott, Bertos, Lochhead, Smeltz, Fallon, og Killen skal i ilden, på Royal Bafokeng Stadion, i Rustenburg. The All Whites skal møte Slovakia, også Slovakia ett i utgangspunktet helhvitt lag. Denne teksten vil være et oppsop av slike svarthvite poenger. At New Zealands fotballag kaller seg the All Whites, og samme nasjons rugbylag, the All Blacks, er en kjent sak. Nasjonens flagg, på sin side, er blått, med Union Jack i venstre hjørne, og fire røde stjerner, «slengt» i det blå feltet. Ikke-sammenhengen mellom flaggkoloritt, og draktfarger, har noe forfriskende ved seg (En tanke for forf.landsl.?). I det the All Whites ankom Sinaba stadion i Daveyton township for sin første VM-trening med ball, kunne de knapt øyne cornerflagget. På stuff.co.nz, er trenerne avbildet med stramme ansiktsuttrykk, og nesa skjult bak hender og jakkeslag. Lagets to astmatikere, Elliot og Boyens, opplyses det, måtte etter få minutter ty til sine inhalatorer. Den hvite disen, som kan studeres på et videoklipp, beskrives som en illeluktende smog fra tre,- og kullfyringen i den omkringliggende townshipen, bebodd av 1.5 millioner mennesker. Daveyton er kjent for å spytte frem fotballtalenter for Kaizer Chiefs fotballakademi (Chiefs har hvite bortedrakter). I Sør-Afrika er kull en energikilde folk har råd til. Selv om Daveyton var den første townshipen som fikk tilgang til elektrisitet, er det kull og tre som holder folk varme. Coal provides thermal energy for space heating and cooking simultaneously, killing two birds with one stone, so to speak, forteller Journal of Energy in Southern Africa. Med en kullpris på 30 cent pr kilo, og alle slags hjemmelagde bøtteovn-varianter, er smog townshipenes the all white. Kiwiene gjorde denne kvelden noen lette balløvelser, før de resolutt ble busset tilbake til Serengeti Golf and Wildlife Estate. New Zealands sentrale midtbane er et svart hull, analyserer nzherald.co.nz. Nealands sentrale midtbane, fordelt på Elliot med babyfjon-håret, og den fremflyttede midtstopperen Vicelich, har en gjennomsnittsalder på 35 år. Kan nzheralds´s sarkasme ha andre årsaker enn alderen alene? Jeg stanser her, og lar det gjenstå rom til en kortfattet analyse av morgendagens match, sett i lys av «det svarte hullet». 15.6: New Zealand – Slovakia, 1 – 1. På den hvite, sentrale midtbanen, er Simon Elliot en taklende, og plasseringssikker, om enn noe temposvak supernova. Vicelich legger jeg merke til først når han tusler av banen, i det 77. minutt. New Zealands sentrale midtbane vil på sett og vis opphøre å eksistere dersom Elliot brenner ut, men det behøver han ikke å gjøre. Hold ham bare unna kullfyring. Tre minutter på overtid, letter Winston Reid og The All Whites. På samme vis som i Wellingtons «kakeboks», viser laget the kind of spirit that will capture our children’s imaginations. Min egen spirit var blekere, nærmest helhvit. Jeg forlot puben i det matchen gikk inn i injury-time. Hodestøtet som ga The All Whites deres første poeng i VM-historien, så jeg først på http://www.youtube.com/watch?v=sduaA3koQnQ. 
 
 

                                                                                     Jo Fenne • 16. juni 2010

«To personer har lagt merke til dere»

Joachim Førsund i trygge omgivelser. Foto: Guro Wasa

Vår mann i Soweto, Joachim Førsund, har sendt oss en beretning om et vaslet ran. Vi krysser fingrene for at han snart kommer seg helskinnet hjem. Vi, som foretrekker 5 stjerners hotell framfor et skur i slummen i Soweto, og som er noe mer engstlige av oss enn folk flest, kan ikke fatte at han tør å oppholde seg der han gjør.

- I går ettermiddag kom brødrene vi bor hos, inn på rommet vårt. De sa de måtte snakke med oss. De hadde alvorlige folder i panna. Vi spurte om det kunne vente, for vi hadde litt dårlig tid, vi skulle bort til Glen's Place og se Italia-Paraguay.

Det kan ikke vente, sa den ene.

Sett dere ned, sa den andre.

Den eldste av dem, Siya, så på oss. Det er litt alvorlig, sa han. Den yngste, Star, bare nikka. Vi satte oss ned på hver vår seng. Det var stille på soverommet. Ute i stua spilte brødrenes venner høy musikk. Shumpy hadde bursdag. Noen hadde kjøpt kake. De forberedte grilling og drakk Heineken. De lo. Men inne på rommet vårt var det stille.

Hva er det? spurte Egon. Hva er det som er så alvorlig?

Brødrene så på hverandre. Star nikket til Siya, Siya kremtet. Det er Siya som snakker når det er alvor. Det er han som har ansvaret for huset mens faren sitter i fengsel. Det er han som tjener pengene de lever av, han som har ansvaret for gjestene som er på besøk.

Noen vil ta dere, sa Siya.

Ta oss? sa Egon.

Siya nikket. Vi har fått kunnskap om at noen vil ta dere. Det er to stykker. Vi vet hvem de er.

Det ble stille på rommet igjen. Brødrene så ned. Egon og jeg så på hverandre. Vi rettet blikket mot Siya og Star for å vente på fortsettelsen, på forklaringen. Hvem er de? Hva mener dere med at de skal ta oss? Har vi gjort noe galt? Noe som har provosert disse to personene.

Star gikk bort til døra og ropte på nabogutten Senzo. Senzo kom springende. Han var andpusten, blank i øynene. Siya ba ham fortelle det han visste.

Dere ble lagt merke til forrige gang dere var på Glen's Place, sa Senzo.

Vi har bare vært der en gang, sa Egon.

Og da ble dere lagt merke til, sa Senzo.

Brødrene nikket. Dette var ikke bra. Vi var blitt lagt merke til. Vi har vært i Dube, Soweto i nesten en uke nå, og vi har ennå ikke sett et hvitt menneske. Selvfølgelig var vi blitt lagt merke til. Og akkurat det sa Egon.

Er dere overrasket over at vi er blitt lagt merke til? spurte han. Se på meg. Jeg er 1.85 høy, jeg er solbrent, har lang, blond hestehale og blå øyne.

Og sånt rocke-antrekk, sa Senzo og så på de svarte klærne til Egon.

Nettopp, sa Egon.

Greit, avbrøt Siya. Det er noen som skal ta dere, og det er ikke bra.

Men hva vil de oss? spurte Egon.

They want to stab you, sa Senzo.

Stab us? sa Egon. Vi de stikke oss ned? Med kniv?

Dette er nabogutten Senzo. Han som kom med de dårlige nyhetene. Ja, også er det Egon da, til høyre.

Jeg kjente et grøss rasle over ryggen. Jeg så på Egon, han var rød i kinnene. Vi har drevet og fortalt de hjemme at her er vi trygge, dette med vold i Soweto, det var en overdrivelse. Det var før det, før folk hadde kommet seg på beina etter apartheid. Da var det vold her, men nå?

Da TV2-folka var ute og besøkte oss, hadde de hatt med seg livvakt, en hvit sørafrikaner som visstnok hadde jobba for DeKlerk, og det hadde vi ledd godt av. Herregud, livvakt! Her! Blant disse bra folka! Men nå var det altså noe som skulle ta oss. Som hadde lagt merke til oss, som skulle stikke oss ned.

Nei, nei, nei, ikke stikke dere ned, sa Siya. Slapp av gutter! Senzo er bare litt dårlig i engelsk. Det er ingen som skal stikke dere ned. Dere misforstår.

Jeg kjente lettelsen strømme gjennom kroppen. Egon lo.

Hoho, nå ble jeg litt svett her, sa han. Han begynte å kneppe igjen jakka si. Kom igjen a Jokkis, vi må stikke nå, kampen begynner hvert øyeblikk.

Siya løftet armene. Vent litt, sa han. Senzo mente ikke stab, han mente mug. De skal ikke stikke dere ned, de skal rane dere. De kommer kanskje til å true dere med kniv, ikke vet jeg, men de kommer ikke til å stikke dere ned, ta det helt med ro.

Noen skrudde musikken i stua enda høyere. Det hørtes ut som de dansa der ute.

Egon så på Siya og spurte hva dette betydde. Siya sa det betydde at vi ikke kunne gå på Glen's Place, ikke alene. De er der og venter på dere. De kommer til å følge etter dere når dere går hjem i mørket.

And they will stab you! sa Senzo.

Nei, nei, nei! sa Siya. Not stab, mug! Siya snudde seg mot oss. Kampen begynner jo snart. Dere kan se den her. Det er sikkert noen andre her som også vil se. Italia, var det ikke det?

Egon snudde seg mot meg. Han visste hva dette innebar. Det innebar at vi skulle sitte i sofaen og se på kampen mens musikken dundra gjennom stua, mens folk dansa foran TV'en, sang, ba om sigaretter og ropte Bitch! og Fuck y'all!

Vi kan bære TVen inn på rommet deres, sa Siya. Så kan dere se kampen i fred og ro.

Vi har jo ikke reist til fotball-VM i Sør-Afrika for å se kampene på soverommet, sa Egon.

Vi forstår det, sa Siya. Da må det bli i stua. For i dag kan vi ikke være med dere ut. I dag er det Shumpys bursdag. Han blir 25 år. Dere vil vel ha kake dere også?

Vi nikket. Joda. Skal bli godt med kake. Klart vi skal feire Shumpy.

Vi satte oss i stua. Musikken hamret fra høyttalerne. Kaka ble satt på bordet. Shumpy takket for at vi ville feire bursdagen hans. Han var rørt, sa han. Paraguay tok ledelsen på en fantastisk heading. Egon strakk armene i været. Så du korsen han knuste Cannavaro i lufta? sa han. Han smilte fra øre til øre. Han kosa seg.

Skål, da Jokkis, sa han.

Skål, sa jeg.

                                                                               Joachim Førsund • 15. juni 2010

Hvorfor så vanskelig?

Hvorfor er ikke Theo Walcott hjemme?

- Hvis det er ett lag jeg heier på i årets VM, så er det England. Som de fleste andre guttunger så jeg de fleste tippekampene på NRK under oppveksten. Jeg har selvsagt et favorittlag i Premier League, som jeg ble tildelt på følgende måte: Jeg var syv-åtte år gammel, og det var på tide å velge et lag. Fetteren min, Brynjar, heiet på Everton. Han sa: «Det verste laget jeg vet om er Manchester United». Så ble det Manchester United på meg. På den tiden lå de midt på tabellen. Brian McClair var lagets toppscorer. Men et-par år etterpå vant de cupvinnercupen, Lee Sharpe viste gode tendenser, Paul Parker var verdens minste og raskeste høyreback og så kom Ole Gunnar Solskjær. Men det er ikke dette denne teksten skal handle om. For den skal handle om det engelske landslaget, som fremstod nitriste i kampen mot USA i helgen. Halve laget består av noen av verdens største fotballstjerner: Rooney, Lampard, Gerrard, Terry og A.Cole. Så hvorfor fungerer det ikke? Mye kunne sett bedre ut med en solid sisteskanse. Men spillet glir likevel ikke. Rooney kommer ikke til sin rett. Kantene småjogger rundt. Mens jeg så kampen, tenkte jeg: Hvorfor spiller England 4-4-2 når de ikke har gode nok kantspillere? Hvorfor plassere Lampard og Gerrard ved siden av hverandre sentralt når de åpenbart ikke passer sammen? Hvorfor ikke velge et system der de store stjernene kommer mer til sin rett? Hva med 4-3-1-2? Jeg ser for meg Michael Carrick eller Gareth Barry i en dyp ankerrolle. Så kan Gerrard og Lampard brukes som indreløpere, der de kan komme på mange av sine offensive løp. Alternativt kan Gerrard skyves frem som en offensiv midtbanespiller/hengende spiss, et bindeledd mellom midtbane og angrep. I samme rolle kan Rooney fungere, med sin løpskraft, fysikk og overblikk. Det irriterer meg at Theo Walcott ikke er med. Tenk dere et spisspar med Walcott og Rooney på topp. Fart og fysikk – en konstant uro for motstandernes forsvar. Hvis Capello først skal velge 4-4-2, må han finne plass til Joe Cole på venstrekanten. Når det gjelder forsvaret: Carragher klarer seg i Ferdinand og Kings fravær. Han spiller til daglig i verdens hardeste liga mot verdens beste spisser.

                                                                            Brynjulf Jung Tjønn • 15. juni 2010

Oppsummering etter første helg:

Steve Gerrard, Englands kaptein. Har han en plan på innerlomma?

Fem ting vi lærte av den første VM-helgen:

1. 1)
   

Det flotteste målet i et VM-sluttspill kan godt være det første. I det Siphiwe Tshabalala (i en og samme bevegelse) traff klokkerent, lettet fra jorden og betraktet ballens bane mot lengste kryss, var saken grei for min del. Alt ved det målet var som det skulle; forarbeidet, kraften, teknikken, feiringen, ståket etterpå. Bafana bafana har danset for oss. De bildene kommer til å bli brukt i alle kanalers oppsummering etter at sluttspillet er over. Men det vil ikke bli gjort et flottere mål i løpet av turneringen, heller.

2. 2)
   

Kaos på benken er like fornuftig som orden. Maradona. Jammen var han ikke større enn sitt eget lag som trener også. Argentina har feilet i store turneringer med de taktisk og defensivt dyktige fagfolkene Passarella og Bielsa ved roret. Kanskje kan galskapen, inderligheten og stemningen ta dem hele veien denne gangen. Seieren over Nigeria var i alle fall oppløftende, og Higuain (dersom han foretrekkes igjen) vil neppe bomme like mye neste gang.

3)

The Green Green grasp of home. Glem flausen. Glem Robert Green. De er ikke bedre. De er ikke en gang gode. I løpet av de fire første minuttene så Steven Gerrard ut som spilleren som kunne ta England et godt stykke inn i mesterskapet alene. For Gerrard gjorde som alle ønsket. Men ingen andre evnet tilsvarende. Jeg så denne kampen på Hvasser, helt ute ved havet. Underveis diskuterte jeg med en kompis på Bohemen, via SMS. Han er Tottenham supporter. Jeg holder med Liverpool. Han vil gjerne ha Michael Bradley på midtbanen. Jeg tar gjerne faren hans i managerstolen på Anfield!

4)

Tyskland vil vinne sluttspillet. Kanskje ikke nødvendigvis dette, men helt sikkert et av de neste. Jeg har allerede tippet Tyskland til finalen. Jeg frydet meg med den unge midtbanen i går kveld!

5)

VM-sluttspill er best på svensk tv. Alltid. Hvorfor? Vel. Viasat 4 har et eget program underveis som heter I pausen. Det består av at Jan Åge Fjørtoft sier: «Vi er straks tilbake med andre omgang». Du slipper å se norske «programverter» som har fått beskjed om å lage «lett stemning» i studio, ved å være «morsomme og tilbakelent». Til nå har det vært så god stemning og høy latterfaktor på enten Kontraskjæret (TV2) eller i kjelleren på Bjerke Travbane (Viasat 4,) at jeg får helt vondt. Helt. Fullstendig. Vondt. Stakkars folk, med sine mikrofoner i øret. Stakkars eksspillere som raller rundt og blåser i plasttrompeter og viser utsparksteknikk og spiller «oppvisningskamper» i Frognerparken. De smiler og smiler og smiler. Det ser rart ut!

Etter Tysklands første mål i går forklarte SVTs ekspert meg hvordan triangelformasjonen i midtbaneleddet skaffet rom til først Özil, deretter Müller, og endelig Podolski. Thor Eggen konstaterte: OOOOG DEEER SITTER DEN. De siste to ordene uttales visst skikkelig fort. Sånn: OOOOG. DEEER. Sitterden.       

                                                                               Tor Even Svanes • 14. juni 2010

Ravnene i Soweto

- I dag er det dårlig stemning i huset i Shabangu Street. Egon går hvileløst rundt og leiter etter solbrillene sine. Han kikker i skapene på kjøkkenet. Han sjekker i sofaen. Han studerer plenen i bakgården, han går inn i garasjen og sjekker baksetet i bilen. Men han finner dem ikke. Det er borte.

Egon er ikke sånn som mister ting. Egon er pertentlig. Han pusser brillene sine med pusseskinn. Han legger dem i etuiet sitt når han ikke bruker dem. Han vet hvilken lomme de ligger i. Han vet hvor de ligger når han sover. Solbrillene er en del av ham, sier han. De er spesialbestilt på internett. De er tilpasset hans store hode. Det er sorte, blanke og fine. Og nå er de ikke her.

Jeg spør hva han tenker på. Han sier at han lurer på hvilket engelsk ord som er mest dekkende for hvordan han har det nå. Hvilket ord han skal bruke når han forteller Star og Siya hva han føler. Furious, sier han. Jeg skal fortelle Star og Siya at jeg er furious.

Det har bygget seg opp over noen dager nå. Generelt har stemningen vært god. Veldig god, egentlig. Egon har lært seg noen fotballfraser på zulu. Sør-Afrika har kommet godt i gang. i mesterskapet. Folk har sittet foran den flimrete TVen i stua vår og heiet og ropt og blåst i vuvuzelaer. Og vi har lært oss navnene til alle i vennegjengen. Star, Siya, Funky, Basil, Senzo, Posh og TK - fine folk alle sammen.

Men det er den stjelinga. De tar Egons sigaretter. Enkle røyk fra pakka på bordet, pakker fra kartongen i skapet på soverommet. De tar øl ut av kjøleskapet og legger dem inne på rommet sitt. De flytter kaffeglasset over i nabohuset. De tar flaskene med vin som står ved senga vår. De låner klærne våre og leverer dem ikke tilbake. Vi har sagt til hverandre at jaja, sånn er det, det er jo ikke så rart at det er sånn. Og vi har bitt det i oss.

Men i går tilspisset det seg. Funky, fotballtreneren i rullestol, var innom for å se Argentina-Nigeria sammen med oss. Han fiska to og to sigaretter ut av Egons røykpakke. Han tømte whiskyflaska vi kjøpte til ham for to dager siden og sa at han syntes det var urettferdig at alle rundt bordet hadde drikke og ikke han. Vi sa han kunne få en øl, men han drakk ikke øl, sa han, for da måtte han pisse med en gang, og det var så upraktisk å være lam og konstant pissetrengt.

Kampen startet. Funky sa han ville ha en flaske whisky, men han hadde bare tjue rand. Han snakket mest ut i lufta mens vi fulgte med på kampen. Come on baba, jeg trenger en drink, you check? sa han. Joe! Åggen! (Funky kaller Egon for Åggen, det gjør Egon irritert). Åggen, Funky wants whisky! Egon ga ham en hundrelapp. Funky puttet hundrelappen i brystlomma og sa at han skulle kjøpe spriten på Glen's Place øverst i bakken og at vi måtte skyve ham opp dit. Argentina tok ledelsen. Folk i sofaen sang. Jeg trilla Funky ut gjennom døra. Jeg snudde meg etter Egon, og etter noen sekunder kom han tuslende etter.

Jeg hadde faen ikke blitt med hvis det var England som spilte, sa han.

Bakken fra huset vårt til Glen's Place er bratt og lang. Jeg ble andpusten og klam på ryggen. Egon gikk bak meg og var sur. Nå har sikkert Argentina scora to kjempemål til, sa han. Vi nærmet oss toppen. Vi hørte lydene fra storskjermen på Glen's Place. Vent! sa Funky. Han begynte å fomle teatralsk med hendene. Trakk hendene over brystet, stakk dem i bukselommene. Hundrelappen, sa han. Hvor er hundrelappen?

Jeg sa at han putta den i brystlomma. At jeg så det med mine egne øyne. Den må ha falt ut, sa Funky. Ingenting har falt ut, sa Egon. Den er ikke i lomma! sa Funky. Jeg har gått bak dere hele veien, sa Egon.

Funky løftet seg opp med armene for å sjekke setet , som om seddelen skulle ha falt ut av brystlomma og landet i setet under ham. Han sjekket lommene enda en gang. Vi må trille ned igjen, sa Funky. Helt til bunnen av bakken! Funky snudde stolen. Han begynte å trille nedover. Studerte grøftene til høyre og venstre.

Egon ble stående med hendene i sidene. Hva er det han driver med? sa han. Han leter etter pengene sine, sa jeg. Men de ligger jo i lomma hans, sa Egon. Ja, de gjør jo det, sa jeg.

Vi gikk etter. Til bunnen av bakken. Funky sa vi måtte lete en gang til. Dere må dytte meg. Jeg må finne de pengene. Jeg klarer meg ikke uten de pengene. Jeg skøyv ham oppover. Vi hørte lyder fra fotballkampen fra skurene langs veien. Funky sa det var forferdelig trist at han hadde mistet pengene. Så forferdelig trist. Så typisk! Alltid hadde han uflaks! Han så på oss med bedende blikk. Åggen? sa han. Nå er jeg helt blakk igjen, Åggen! Egon sparka litt i asfalten. Ja, det var kjempe-uflaks, sa han.

Funky trilla inn på Glen's Place og fortalte historien sin. Han klappa hendene mot lommene enda en gang. Han kom ut igjen med en halvflaske whisky. Vi trilla tilbake igjen. Da vi kom hjem, var kampen slutt. Argentina hadde vunnet. Funky helte spriten over i en plastflaske og blanda den ut med vann. Det kom flere folk inn gjennom døra. De spilte høyere og høyere musikk. De drakk opp ølet, de stjal Egons sigaretter, de dansa, stemninga var veldig god.

Så gikk vi ut for å se på England. Og etterpå gikk vi og la oss.

Nå er det altså morgen, og noen har stjålet Egons solbriller. Han sier at han skal vekke Star og Siya og si at han er furious. Jeg sier at han kan skrive en lapp til dem i stedet. Eller at han i det minste kan vente til de har våkna. Dette kan ikke vente, sier Egon. Han går hvileløst rundt på soverommet.

Det er jo ikke så rart at sånt skjer, sier jeg. De er fattige og vi er rike.

Jeg vet jo det, det Joachim., sier Egon. Jeg digger jo å være her. De er fine folk. Men det er ikke greit at de stjeler solbrillene mine.

Vi bosatte oss jo i Soweto for å se hvordan det var her, sier jeg.

Jo, jo, sier Egon. Men det får da være grenser for hvor autentiske disse folka trenger å være.

Han trekker ut røykpakka fra jakkelomma og labber ut i bakgården. Jeg henter et ekstra par solbriller i sekken min; jeg har tatt dem med sånn i tilfelle. Egon sitter på en plaststol og røyker.

Du kan låne disse, sier jeg.

Jeg holder dem foran ham. Egon lener seg fram og studerer brillene mine. De er brune. De har innfatning av plast.

Han rister på hodet. Lener seg tilbake og legger armene i kors på brystet.

Ikke faen om jeg skal gå rundt i Soweto og se ut som Elton John, sier han.

                                                                          Joachim Førsund • 14. juni 2010

Langpasning fra Soweto

Joachim Førsund og Egon Holstad i Soweto

Vår egen høyreving, Joachim Førsund, har sammen med Egon Holstad ankommet Soweto. Derfra ska de blogge for TV2. Rammen er fotball-VM og slummen i Soweto. Vi har fått grønt lys til å publisere bloggen her. Første dag i Soweto begynner sånn:

- Det er morgen i Dube, Soweto. Det blåser noe infernalsk. Det er kaldt. Det er umulig å sove, for ungene springer utafor og blåser i plast-trompetene sine, og vannet er skrudd av fordi VM-arrangørene har skrudd av krana. De trenger vannet nede i Soccer City. Det er så mange plener som skal vannes der. Så mange pressefolk som skal dusje.

For å ta bosituasjonen først. Planen var at vi skulle bo hos fotballtreneren Funky. Han er førtito år, sønn av Maria og Josef ("da var det jo naturlig at de døpte meg Funky", som han sier). Funky bor nederst i en lang bakke, og det er litt upraktisk, ettersom han sitter i rullestol. Funky ble skutt i ryggen under et gjengoppgjør for noen år siden, og fordi han forsto at gangstere i rullestol ikke er like levedyktige som andre gangstere, og kanskje fordi han gikk i seg sjøl, bestemte han seg for å stifte fotballklubben Soweto Young Stars for alle ungene i nabolaget.

Vi skulle altså bo hos Funky. I garasjen hans. Men fordi broren hans er blitt sjuk, har han fått garasjen. Og faren hans bor i stua. Og søstra også. Og dattera til søstra. Derfor ordna Funky et rom hos naboen. Hos to gutter i begynnelsen av tjueårene. De hadde et ledig rom fordi faren deres sitter i fengsel for bankran og drap.

Og rommet er fint det. Vi har hver vår seng. Vi har do og dusj. Vi har tilgang på kjøleskap og kokeplater. Og vi har en gjeng som passer på oss. Brødrene Siya og Star, naboen Finni og naboen Basil. Han disponerer en gammel BMW, og kjører oss hit og dit hvis det er noe vi trenger. Vi må løpe i gang bilen hver morgen, og Basil er av og til høy på marihuana, men han er en god sjåfør og en god mekaniker.

Men det er altså morgen i Soweto. Jeg ligger aleine på rommet. Jeg har ikke sett en hvit mann på tre dager. Ja, bortsett fra han jeg bor sammen med da. Egon Holstad, min store, blonde venn fra det høye nord, som akkurat nå tråler butikkene oppe i Mahalefele Road etter solkrem. Han hadde ikke tenkt på det, Egon, at det ikke er noe særlig marked for solkrem i Soweto, og nå begynner han å bli rosa og frustrert.

I dag skal Fotball-VM 2010 starte. I gata vår er folk skeptiske. Den lokale heksedoktoren har sagt at skal de slå Mexico, så må det regne først. Hvis det regner i løpet av dagen, vil spillernes sjeler renses. Hvis det regner vil gudene og forfedrene hjelpe dem til seier. Men det regner ikke. Skyene farer over himmelen, men de stopper ikke. De samler seg ikke over Soweto. Det sørafrikanske landslaget må klare seg på egenhånd.

Men det skal spilles en annen kamp først. Funky har kavet seg på den steinete sletta med et ballnett på slep etter rullestolen. Han har samlet ti sekstenåringer rundt seg. Han forklarer dem hvordan de skal spille. Korte pasninger. Få touch. Han snur seg mot oss og rister på hodet. Han banner. Han spør om vi har røyk. Vi spør hva som er problemet. Noen har sagd ned det ene målet med baufil, sier han. Han peker. Banen har bare mål i den ene enden.

Stolpene er av jern, sier Funky. De er mye verdt, vet du. Vi får spille mot ett mål i dag.

Han blåser i fløyta. Han deler gutta sine i rødt og gult. Så ber han dem spille som Nederland.

                                                                                            SA • 11. juni 2010

Norges tropp til Sør-Afrika

Marcus Pedersen, Strømsgodset

Har jeg glemt at Norge ikke klarte å kvalifisere seg til årets VM? Nei. Men jeg har lekt med tanken: Hva om Norge hadde deltatt? Hvordan ville den norske troppen sett ut? Her er mine 23 utvalgte:

Keepere: Rune Almenning Jarstein (Viking), Jon Knudsen (Stabæk), Espen Bugge Pettersen (Sandefjord)

Forsvar: Tom Høgli (Tromsø), Vegard Eggen Hedenstad (Stabæk), Vadim Demidov (Rosenborg), Brede Hangeland (Fulham), Kjetil Wæhler (Aalborg), Håvard Nordtveit (Nürnberg/Arsenal), John Arne Riise (Roma), Jonathan Parr (Aalesund)

Midtbane/Angrep: Eirik Huseklepp (Brann), Christian Grindheim (Heerenveen), Henning Hauger (Stabæk), Morten Gamst Pedersen (Blackburn), Bjørn Helge Riise (Fulham), Per Ciljan Skjelbreid (Rosenborg), Mohammed Fellah (Vålerenga), Jo Inge Berget (Strømsgodset), John Carew (Aston Villa), Marcus Pedersen (Strømsgodset), Mohammed Abdellaoue (Vålerenga), Tor Hogne Aarøy (Aalesund).

Kommentar:

Jeg har safet med uttak av keepere. Håkon Opdal var en mulig utfordrer, men har vært ustabil for Brann. I utgangspunktet tre soleklare valg.

I forsvar har jeg «vraket» veteranen Jon Inge Høiland til fordel for Stabæk-kollega Vegard Eggen Hedenstad. Høiland har vist i flere landskamper at han sliter når det er høyt tempo. Hedenstad har fart og er god én mot én, og er en spennende back up til solide Høgli.

I midtforsvaret var det tre enkle valg. Fjerdemann ble Håvard Nordtveit, mye på grunn av at han har spilt på høyt nivå i Tyskland. Egentlig var Thomas Rogne foran i køen, men han sliter med skader. Venstreback-posisjonen var også enkel. Riise er nok førstevalg, men unge Parr er en sterk utfordrer. Begge kan også bekle venstrekant-posisjonen hvis Gamst Pedersen blir skadet eller opplever formsvikt.

På midtbanen og i angrep er det flere opplagte valg. Samtidig har jeg forsøkt å ta med yngre og litt andre type spillere som kan utfordre de etablerte. Jo Inge Berget kan spille både midtbane og angrep. Han har noe unorskt over seg. Det samme har Mohammed Fellah, med lavt tyngdepunkt, god teknikk og løpskraft. Offensivt trenger vi en erstatter for Carew, hvis han skulle bli skadet. Jeg ser Marcus Pedersen som den beste. Tor Hogne Aarøy er tatt med for å kunne brukes i sluttminuttene. Viktig innenfor begge 16-meterne hvis det skulle tilspisse seg.

                                                                           Brynjulf Jung Tjønn • 10. juni 2010

HVORDAN GÅR DET I VM?

For den som ikke står på farta til Delfi, og oraklet der, kan det være verd å lese videre. I alle fall hvis du lurer på hvordan det går i fotball-VM. Vi har nemlig satt sammen et VM-panel. Spiss og forfatter Johan Mjønes, venstreback og forfatter Brynjulf Jung Tjønn, spiss og forfatter Tor Even Svanes, spiss, billedkunstner og forfatter Jo Fenne vil her dele sine betraktninger/spådommer.

Spørsmålene våre: Hvordan går det i VM? Hva sier hjernen, hva sier hjertet? Vil vi savne Norge i VM?

Jo Fenne • Do you have a soccer ball?

Jo Fenne i aksjon på Stampesletta 28. mai i år. Foto: Guro Wasa

Do you have a soccer ball?

Do you have a soccer ball, ble jeg spurt av ei jente, i august 1984, på den uendelig grønne Ekebergsletta. Med den slags sjenerthet, som gjerne forstås som arroganse, svarte jeg; No, I don`t have a soccer ball. Nå har jeg en Jabulani treerball. Ifølge shopadidas.com, skal en Jabulani, som symbol på Sør-Afrikas 11 ulike språk, og 11 ulike stammesamfunn, som symbol på Adidas ellevte VM-ball, og som symbol på de elleve spillerne på hvert lag, ha 11ulike farger. Treerballen har fire. Jeg tar meg selv i å savne de resterende syv språkene, syv stammesamfunnene, etc! Ved ventilhullet står det 2 year shape and stitching guarantee. Ved VM-ikonet; match ball replica. For meg betyr ballfølelsen alt, og Jabulani er fantastisk, sier Kaka. Felipe Melo, Kakas brasilianske midtbanekollega, sammenligner Jabulani med en bortskjemt rik pike, som ikke vil bli sparket. En vanlig fotball er, sier Melo, som jenta til en gangster (mulher de malandro), om du sparker henne, lystrer hun. Melos rike pike gidder ikke mer. Kakas Jabulani er en del av Kakas kropp. Den er embodied i Kaka, for å uttrykke det fenomenologisk. En ball er ingen ball, og heller ingen mulher. Den er et fenomen, a ghost, eller a replica ghost. Jeg tenker på tegneserien Hansken, som gikk som føljetong i bladet Magnum (tror jeg). Hansken levde. Den klatret fasader, dirket låser, og var så vidt jeg kan huske, verken ond eller god. I VM-finalen i 1930 i Montevideo, var Argentina og Uruguay usams om hvilken ball de skulle spille med. De kompromisset. Etter første omgang, var stillingen 2-1 i argentinsk favør. I andre omgang byttet lagene til en uruguyansk ball. Sluttresultatet ble 2-4. Jeg har et minne, en forestilling, en fordom, om at en fotball as such, en vanlig femmerball, var atskillig tyngre i 1975, enn hva en ball per i dag er. I 1975, da jeg for første gang greide å sparke en ball så hardt at den fløy, var ballen seig og grågul, som var den støpt av brukte tyggiser. For en seksåring var ballen ei lærkule, ei sann kule. Jeg har tatt feil. Formelle krav som stilles til en fotballs størrelse og tyngde har, siden 1937, vært uendret. Ved kampstart skal ballen veie 410-450 gram. Ballens vektøkning underveis i kampen, er en annen historie. I 1975 var ballen av lær. Alt som var av smuss og væske, trakk den til seg. Som den møkkete kula den var, fikk den i høyden overnatte i yttergangen. Oftere lå den ved siden av trappa, stinkende vått lær, eller tuppet i ytterkant av lyssirkelen, bort i gresset. Til slutt, med gapende sømmer, ble den avskrevet som søppel, og sparket, med fryd, over et par rabber, før den la seg til ro og formuldet. Tango Espana, Azteca, Etrvsco, Questra, Tricolore, Icon, Fevernova, Teamgeist. De var vanntette. Siden 1986 har de alle vært glinsende av polyteran. Den klassiske fotballen (i mine øyne), er sydd av 12 pentagonformede, og 20 heksagonformede lapper. Den er mønstret som et sjakkbrett. En slik ball har en tyngde hinsides gram. Designet ble utviklet av Richard Buckminster Fuller, en amerikansk arkitekt. Fullers idé var å konstruere en lett, sfærisk, selvbærende struktur, bestående av triangler, kalt en geodesisk dom. Det utopiske prosjektet Dome Over Manhattan (1960) var Fullers ene ytterpunkt. The Buckyball var det andre. The Eden Project i Cornwall, og Spaceship Earth i Disney World, er velkjente. Geodesiske domer og fotballer hadde en felles utfordring; de trakk vann via sømmene. Som offisiell VM-ball ble den sjakkmønstrede Telstar, brukt i det første sluttspillet som ble direktesendt på TV, i 1970, og derpå i 1974. Selv om jeg ikke husker der Bomber Müller eller Cruyf, kan den virvlende svarthvite ballen ha festet seg. Jeg var fem år. En ball hadde jeg nok. Jubilani flikker som en badeball, sier Casillas. Plassert i den såkalte midtsirkelen, vil Jabulani, 11 juli 2010, i Jo´burg, være erstattet av finaleballen Jo´bulani. Nigeria vs Spain. Soccer City Stadium. Soccer ball, size 3. Vent og se.

Tor Even Svanes • Jeg ønsker meg intenst et afrikansk lag

Tor-Even Svanes i fint driv. Foto: Guro Wasa

Vel. Når VM nå nærmer seg, og alle benker seg rundt bord med høylytte spådommer, gleder det meg at jeg for en gangs skyld har blitt tildelt en (halv-)offisiell rolle som pundit. Som en del av Forfatterlandslagets VM-panel skal jeg etter beste evne gi mine betraktninger ettersom mesterskapet skrider frem. Første «oppdrag» i så måte er bestillingen: 1) Hvordan går det i VM? Hva sier hjertet, hva mener hjernen? 2) Savner vi Norge i VM? Det første spørsmålet er vanskelig. Det andre er lett.

Med forbehold om at jeg ikke har sett på matematisk sannsynlighet, er dette mitt stalltips:

1) Spania. Ikke noen brannfakkel, dette. Spania ble i 2008 kvitt det dubiøse «land som alltid er favoritter men som tryner når det gjelder» stempelet. På den mer politiske banehalvdelen pekes det på at tidligere motsetninger mellom hovedstad og regioner endelig ble lagt til side, og at troppen trakk i samme retning ved det mesterskapet. Det er spekulasjoner (som ligner påfallende på samme forklaringsmodell Nederland utsettes for.)

De rene fakta er at Spanias tropp til Sør-Afrika er temmelig lik den som vant EM. Det finnes mange mesterkapshuer der. Treneren er byttet, men CVen til Del Bosque står ikke akkurat tilbake for CVen til Aragones. Troppen er breddfull av matchvinnere. På en liste over verdens ti beste keepere, er det mulig å argumentere for at alle de tre i Spanias tropp ville vært inkludert. Forsvaret er solid, muligens noe svake backer, men midtforsvaret er sterkt. Midtbanen er samspilt, teknisk, smart og bevegelig. Midtbaneankerposisjonen kan alterneres mellom spillende (Alonso) og taklende (Busquets/Martinez) etter hva som passer.

Det er ofte mangelen på en klinisk avslutter som sender gode lag ut. Spania har verdens klart beste spisspar i Torres og Villa, og de har i tillegg demonstrert at de kan spille sammen.

2) Tyskland. Tyskland er i utgangspunktet i en sterk gruppe, så jeg tipper de snubler seg videre med et «må-ha» uavgjortresultat i siste kamp. Gjør de det, er det store sjanser for at de går hele veien. De store profilene mangler muligens på dette tyske laget, men det er flere spennende unge spillertyper med (Neuer/ Boateng/Badstuber/Kroos/Özil), og det tror jeg gjør at vi vil se et pentspillende tyske lag i sommer.

Nøytrale observatører (mange av dem pussig nok ansatt i The Guardian og The Times) har med rette pekt på gjennomføringen av en sesong hvor både Bundesligas kvalitet og sterke organisasjon har blitt trukket frem som et forbilde. Bayern i Champions League finalen og HSV i semifinalen av Europa League tilsier et jevnt høyt nivå, og flere av de yngre spillerne i troppen er hentet fra disse mannskapene. Ballack er ute. Trenger ikke bety noe som helst. Bastian Schweiensteiger har hatt en sesong det har luktet svidd av, og vist gryende storform i oppkjøringen mot VM.

3) Argentina. Denne tror jeg kan oppsummeres ganske raskt. Med dette argentinske laget er det enten/eller. Det er enten/eller med Maradona som lagleder. Det er enten/eller med en midtbane som mangler taklingsstyrke og defensive kvaliteter (Zanetti/Cambiasso/Gago), og som bisart nok inkluderer Juan Sebastian Veron. Det er enten/eller i forhold til samhold mellom ”europeiske” og hjemlige spillere.

På den annen side: Messi/Agüero/Higuain/Tevez/D.Milito. Dessuten er midtforsvaret sterkt. Jeg tror Argentina tar tredjeplassen. Jeg tror de kommer til å spille noe av den fineste fotballen i sommer (halve dette laget – alle sammen fremover på banen – er regjerende olympiske mestere). Jeg tror, men jeg aksepterer at balansen i denne troppen like gjerne kan sende dem på hodet ut av hele greia.

4) Italia. Italia er regjerende mestere, med en tropp hvor sterke og erfarne lederskikkelser (Buffon/De Rossi/Gattuso) er mikset med lovende hjemlig talent (Bonucci/Montolivo/Pazzini). Flere stjerner er utelatt, men Lippi ser ut til å ha klart kunststykket å kombinere arbeidshester med sirkuslopper, samt å balansere troppen til et krevende mesterskap. Finale er mulig. Semifinale er helt klart innenfor rekkevidde for dette laget.

Utfordrer 1) Nederland. Nederlenderne var suverene i sin kvalifiseringsgruppe, og har en sterk midtbane, hvor Sneijders sterke sesong muligens gjør laget til en reell utfordrer denne gang. Dersom Sneijder trekker med seg Van Der Vaart, Robben og Van Persie kan dette bli elegant og potent. Massevis av taklingsstyrke bak i midtbaneleddet. Tror ikke forsvaret er solid nok til noe mer enn en kvartfinale.

Utfordrer 2) England. Englands tropp har en gjennomsnittsalder på rundt 29 år, noe som gjør den til den eldste troppen i landets mesterskapshistorie. Capello gjør at jeg holder England blant utfordrerne, men mye avhenger av Rooneys form, og at ikke laget blir for ”trangt”. Det er tegn i uttaket som tyder på akkurat det. Jeg tror Liverpools dårlige sesong vil være frigjørende for Gerrard i akkurat dette tilfellet, men det begynner nå å bli faretruende skjørt i midtforsvaret etter Ferdinands skade. I alle tilfelle er dette Englands Golden Generations siste sjanse, og den… roter de antakelig bort igjen.

Utfordrer 3) Portugal. Ikke like vasse som midt på 2000-tallet, men gode nok til å ta seg ganske langt, og en Cristiano Ronaldo i slag kan løfte resten av laget.

Outsider 1) Elfenbenskysten. Nå brakk jo akkurat Drogba armen, men jeg tror likevel han blir klar, og gjør han det kan Elfenbenskysten gå langt. Få spillere i dagens fotballverden er av en slik kapasitet at de alene kan tvinge resultater gjennom, og disse spillerne må dessuten være i form. Drogba er en slik spiller, og han har vært i storslag hele sesongen. Ellers er troppen ujevn, men relativt sett sterk (2x Toure/Eboue/Zokora/Kalou). Jeg ønsker meg intenst et afrikansk lag, og tror Elfenbenskysten er det beste tipset i så måte.

Outsider 2) Mexico. God kombinasjon av sterke, pågående spillere og teknisk talent. Solid resultater inn mot VM, og spennende typer fremover i banen. God sisteskanse i Ochoa, og erfarent forsvar. Jeg tror på en kvartfinale, hvis man først kommer ut av gruppen, som inneholder både vertsnasjonen, Uruguay og Frankrike.

Outsider 3) Serbia. Et solid midtforsvar er fundamentet for sterke internasjonale resultater (jf. Norge med Johnsen/Berg), og Serbia er etter mine begreper (sammen med Danmark) av de sterkeste midtforsvarene i turneringen med Vidic/Subotic. I tillegg en kreativ midtbane (Stankovic/Krasic/Kuzmanovic). Serbia kan overraske.  

Undermålere: Brasil/Frankrike. Passive laguttak, gamle spillere på tidligere meritter, svake taktikere på benken. Jeg tror et av lagene ryker allerede i gruppespillet, det andre i mellomrunden. Jeg tror også det vil bli slått opp som en sensasjon, hvilket det i det store og hele ikke vil være.

Kommer jeg til å savne Norge i VM? Nei.

Brynjulf Jung Tjønn • Ryker Tyskland i gruppespillet?

På vei til jobb hørte jeg på P3morgen hvor Arne Scheie var gjest. Han mente at Spania og Brasil ville møte hverandre i VM-finalen og at spanjolene kom til å trekke det lengste strået. I tillegg hadde han troen på England, Italia, Tyskland og ett lag til, som jeg ikke husker. I følge FIFA-rankingen ligger Brasil og Spania suverent på topp, etterfulgt av Portugal, Nederland, Italia, Tyskland, Argentina, England og Frankrike. Arne Scheie tipper altså ikke, han safer. Og hvorfor ikke? For det interessante med FIFA-rankingen, er at de tre påfølgende rankede landene, Kroatia (10), Russland (11) og Egypt (12), ikke klarte å kvalifisere seg til årets VM. Det er altså snakk om ni suverene favoritter.

Her er min vurdering av de enkelte gruppene:

Gruppe A: Her bør Frankrike gå greit videre. Sør-Afrika har hjemmebanefordel. Uruguay og Mexico må nøye seg med tre kamper hver.

Gruppe B: Argentina er store favoritter, mens Sør-Korea, Nigeria og Hellas vil knive hardt om andreplassen.

Gruppe C: England bør vinne denne gruppen, men vil få det hardt mot USA. Algerie og Slovenia kan begge overraske.

Gruppe D: Tyskland vil få god motstand både mot Ghana, Serbia og Australia. Kan det skje at Tyskland ikke kommer videre?

Gruppe E: En åpen gruppe. Nederland har vist god form og bør klare avansement. Danmark, Japan og Kamerun er alle gode lag.

Gruppe F: Italia bør nokså komfortabelt gå videre. Får følge av Slovakia eller Paraguay. New Zealand har jeg ingen tro på.

Gruppe G: Brasil, Portugal og Elfenbenskysten er alle gode. Nord-Korea blir nok for lett. Brasil går nok videre, mens det blir jevnt mellom Portugal og Elfenbenskysten.

Gruppe H: Bør være enkelt for Spania her. Jevnt mellom Sveits og Chile. Honduras er nok for svake.

Jeg tror altså på en liten overraskelse i gruppe D. Kan det skje at mesterskapsekspertene Tyskland ryker ut allerede i gruppespillet? Og kan min vurdering ha noe med at vi tapte ufortjent mot Tysklands forfatterlandslag på Lillehammer nylig? Jeg vet ikke.

Johan Mjønes •

Johan Mjønes med hodet under armen. Foto: Guro Wasa

...

                                                                                            SA • 8. juni 2010

Norge-Tyskland: 2-3

Det hviler en forbannelsen over Lillehammer og Stampesletta. Det var vår tredje forfatterlandskamp på like mange år i litteraturfestivalbyen, og det tredje strake tapet. Det første tapet var fortjent, i neste kamp fortjente vi uavgjort, denne gang fortjente vi å vinne. Som den tyske spielführer og kaptein sa etter kampen: «Vi var heldige, Norge er det klart beste laget vi har møtt.»

       

Norge stilte med følgende 11 fra start: Aksel Selmer, Eirik Ingebrigtsen, Stig Aasvik, Thomas Marco Blatt, Brynjulf Jung Tjønn, Bjarte Samuelsen, Oddmund Vaagsholm, Joachim Førsund, Gunstein Bakke, Eivind H. Evjemo og Johan Mjønes. (Christian Valeur, Jo Sannem, Alf Kjetil Walgermo, Jo Fenne og Tor Even Svanes sto klare på sidelinja for flygende bytter.)

Det begynte så bra: Et drivende offensivt spillermøte, en pille til hver fra trenerapparatet, kollektiv oppvarming, og deretter, fem minutter før kampstart, en uforglemmelig peptalk fra Tomas Espedal (se video under). Deretter nasjonalsanger. Og heiarop fra en godt besøkt tribune. Sola skinte. Alt var klart. Men hvor var dommertrioen?

Arrangøren, Norsk Litteraturfestival, visste ikke. En vikar ble hentet fra tribunen. Selv om det satt overraskende mange på tribunen, fant de ingen linjemenn. Slue tyske spisser visste å utnytte dette da kampen omsider ble blåst i gang. For vikaren hadde åpenbart ikke hørt om offsideregelen. Noe som resulterte i 0-1 etter få minutter. Da dommeren omsider var på plass, var det uten linjemenn. Aldri har vi savnet linjemenn så mye som denne ettermiddagen på Lillehammer.

Til tross for en baklengs: Det var Norge som spilte fotball, til tider god fotball, vi produserte sjanser, Fenne, Svanes, Førsund, og en opplagt Vaagsholm. Til slutt var det vensteback Brynjulf Jung Tjønn som, etter en fin pasning av Tor Even Svanes, listet seg opp og dyttet ballen inn nede i keeperens høyre hjørne. Like etter fikk Oddmund Vaagsholm uttelling for flere egenproduserte nesten-mål: Et langskudd som ikke en keeper i verden hadde tatt.

Kampens beste spiller: Oddmund Vaagsholm. Foto: Guro Wasa

Norge gikk til pause med 2-1 ledelse. I andre omgang mistet vi trykket, kampen vippet litt fram og tilbake, tyskerne kom til noen halvsjanser, vi hadde et par av samme sort, dessuten to feite sjanser, et Tor-Even Svanes-skudd i nettveggen og et Alf Kjetil Walgermo-skudd i stolpen. Så skjedde det noe: Vi falt sammen (antakelig av flere årsaker, vi vet ikke, vi er ikke idrettspsykologer, i alle fall ikke dagen derpå). Tyskerne kastet seg over oss som en annen rovfugl. Et fisleskudd, et mål. Enda et fisleskudd, og enda et mål. Så lå vi altså under. Og det var bare et par minutter igjen å spille. Orket vi? Nei. Det gikk i dass. Vi tapte.

Debutantene våre, Christian Valeur og Alf Kjetil Walgermo, greide seg begge bra. Valeur kriget godt på midtbanen og bidro med fine pasninger. Walgermo bidro med spisskompetanse når han kom på løp framover: Han var sterk og rask, og kunne fort blitt vår helt, men skuddet gikk i stolpen.

Tomas Espedals peptalk før kampstart (begynnelsen, dessverre ikke med her, var like god som avslutningen).

                                                                                            SA • 29. mai 2010

Tittelkamp

De spillende trenerne Thomas Marco Blatt og Oddmund Vaagsholm (her avbildet under spillemøtet foran fjorårets kamp mot England), melder om god stemning i spillergruppa foran oppgjøret mot Tyskland. Det blir de tyske europamesternes første kamp etter at de ble europamestere i forfatterfotball på hjemmebane for en snau måned siden. «Vi forventer en vanskelig kamp,» sier midtstopper og trener Thomas Marco Blatt. «Vi er utfordrere, de mestere, vi er sultne, de forhåpentligvis mette,» avslutter Blatt. Midtbaneanker og trenerkollega Oddmund Vaagsholm legger til: «Sultne eller mette: vi møtes uansett til bankett etter kampen.»

    Kampen spilles på Lillehammer førstkommende fredag. På Stampesletta klokka 16.

                                                                                            SA • 25. mai 2010

Så er VM-boka her

Kvalifisert og klar til avspark. Her er bokas forord:

Vi innbiller oss at vi kan beskrive det mørkeste mørke, vi innbiller oss at vi kan beskrive verden, sånn den er og sånn den kunne ha vært, vi innbiller oss at vi kan beskrive oss selv, og deg, vrangsidene og de andre sidene, alt det vi omgir oss med, rubbel og bit, land og strand, men det visste du kanskje allerede. Men at vi også kan spille fotball, det visste du muligens ikke. Og ikke bare spille, vi forstår fotball, virkelig, vår fotballforståelse er ikke bare innbilning, nei, vi behersker fotball, spillet, taktikken, teknikken, alt som hører med. Vi, i dette tilfellet, er cirka 30 norske forfattere som kaller oss for Forfatterlandslaget i fotball. Vi har eksistert i to år, har fire landskamper bak oss og mange landskamper foran oss (kampstatistikk 2−0−2). For det fins flere forfatterlandslag der ute. Det fins kamper og turneringer der ute. Poeter og prosaister, essayister og fagbokforfattere, skrivende mennesker fra mange land med et ønske om å spille fotball. Alle fotballhodene der ute har dette til felles, også vi, de norske fotballhodene drives av et ønske om å spille, drible, skyte, takle, nikke, lobbe, finte, sentre. På fotballbanen. Og når kulda ikke gir annet alternativ: innendørs. Når skriving eller andre former for dagjobber er unnagjort, når bøker er lest, middagen spist, unger i seng, da møtes vi på fotballbanen, til et torg av lys, til fellesskap.

Nå møtes vi også i bokform. Til et felles løft for å finansiere oss selv og kanskje også bidra med noen kroner til et humanitært formål. Det kommer an på etterspørselen. Du som allerede har kjøpt boka og som nå holder den i hendene, skal vite at 10 kroner fra hver solgte bok vil gå til Karanba, et prosjekt som hjelper barn og unge i slummen i Río de Janeiro, og som drives av den tidligere Lyn-spilleren Tommy Nilsen.

Vi bidrar med det vi kan: skrive. I dette tilfellet om fotball-VM i Sør-Afrika. Vi har valgt å skrive om alle de 32 nasjonene som er kvalifisert til mesterskapet. Ett land og én tekst på hver mann. Når resultatet har blitt 32 land og 33 tekster, så skyldes ikke det en regnefeil, som man med rette ville mistenke når det dreier seg om forfattere og hoderegning. Nei, dette handler om en dyp utilfredsstillelse over at Irland ikke kvalifiserte seg til VM i Sør-Afrika. Eller mer presist: over måten de ble slått ut på. Av Frankrike. Av deres kaptein Thierry Henrys uhørte bruk av hånda. Vi har prøvd alt for å få Irland til VM, men forgjeves. Når vi har inkludert Irland i denne boka, så er det like mye et sorgarbeid som en tiltro til fiksjonens muligheter.

Foruten de av oss som har én eller flere forfatterlandskamper bak oss, har vi invitert Egil «Drillo» Olsen, Ola By Rise og Dag Solstad til å skrive om hver sin VM-nasjon. Og sånn endte «Drillo» opp med Brasil, fotballnasjonen han utvilsomt kunne tilført verdifull treningskompetanse. Og sånn endte Dag Solstad opp med Nord-Korea, hvis fotballag viklet seg inn i den solstadske hjerne i det herrens år 1966, der det har oppholdt seg inntil han nå endelig så en mulighet til å slippe det ut. Og sånn endte Drillos assistent og forfatterlandslagets gjestetrener Ola By Rise opp med løvene fra Kamerun. I tillegg har vi bedt Kjetil Siem å skrive om Sør-Afrika, der han en stund nå har tjent til livets brød som en slags nasjonal toppfotballsjef.

Oppdraget for alle har vært: Skriv om landet og om fotball, ellers fritt. Og fritt har vi skrevet. Det har blitt 33 ulike svar, 33 ulike blikk. Langpasninger og kortpasninger. Finter og skudd. Til sammen et stykke lagarbeid, et stykke lagånd.

På vegne av forfatterlandslaget

Thomas Marco Blatt • Oddmund F. J. Vaagsholm • Brynjulf Jung Tjønn • Gunstein Bakke • Eirik Ingebrigtsen • Stig Aasvik

                                                                                            SA • 20. mai 2010

Årets VM-bok

Du har kanskje allerede fått det med deg, men for de som ikke har lest Dagbladet: Vi er snart klare med VM-bok. I neste uke får vi den fra trykkeriet, og en snau uke etter det igjen skal den være tilgjengelig i bokhandelen. VM-bok? Fotball-VM sparkes i gang den 11. juni. Og i den anledning har vi skrevet om alle deltakernasjonene. En forfatter, ett land. Tilsammen deltar 32 land. Hvordan vi da endte til opp med 33 tekster, ja, det skal vi komme tilbake til ved en senere anledning. Hva slags VM-bok har det så blitt? En røff gaid? En intellektuell sådann? Nja, det skal vi komme tilbake til. Hvem er så med? Så å si alle som har vært innom laget i løpet av de siste to åra (se spillersidene våre). Vi har dessuten fått Dag Solstad til å skrive om Nord-Korea, Drillo til å skrive om Brasil, Ola By Rise til å skrive om Kamerun og Kjetil Siem til å skrive om vertslandet Sør-Afrika. Boka skal lanseres på Lillehammer den 28. mai, i forbindelse med landskampen mot Tyskland. Flere grunner til å ta en fest, da. Vi kommer tilbake med detaljer. Vi kommer i det hele tatt tilbake til mye.

                                                                                            SA • 15. mai 2010

Troppen mot Tyskland

En halvtime før Drillo offentliggjorde sin tropp til privatlandskampen mot Montenegro, kunngjorde herrene Blatt og Vaagsholm, Forfatterlandslagets spillende trenere, troppen mot Tyskland. Ingen store overraskelser. Men et par leie forfall før uttak: Carl Frode Tiller er ikke tilgjengelig på Lillehammer den 28. mai, det er heller ikke Karl Ove Knausgård, som må sies å være opptatt med en annen kamp, men som meldes klar til comeback mot Sverige til høsten. Knut Hoem var også aktuell, men han måtte dessverre gipse hånda etter siste landslagstrening. God bedring, Knut! To debutanter er inkludert i troppen. Christian Valeur, lagets desidert yngste spiller, har vi allerede hatt gleden av å se i aksjon i treningskamp. En ballsikker, rolig og bevegelig midtbanespiller. En mann for framtida. Det er også Alf Kjetil Walgermo, som dukket opp på trening i vinter. En sympatisk kar med fotball i hode og bein. Og som vi gleder oss til å se i aksjon på Lillehammer. Så var det troppen:

Aksel Selmer

Stig Aasvik

Thomas Marco Blatt

Brynjulf Jung Tjønn

Eirik Ingebrigtsen

Alf Kjetil Walgermo

Bjarte Samuelsen

Joachim Førsund

Oddmund Vaagsholm

Christian Valeur

Gunstein Bakke

Johan Mjønes

Jo Fenne

Eivind H. Evjemo

Jo Sannem

Tor Even Svanes

                                                                                         SA • 11. mai 2010

Alexandar Hemon

Alexandar Hemon har vært i Oslo i forbindelse med lanseringen av sin roman Lazarus-prosjektet. Til Dagbladet avslører den bosnisk-fødte, nå USA-baserte forfatteren, at han elsker fotball. «Jeg har ødelagt begge knærne på fotballbanen,» sier han, «men jeg spiller likevel». «Jeg skriver fotballkommentarer for New Republic Online,» og «hva vi enn snakker om, kan jeg finne referanser fra fotballens verden,» avslutter Hemon. Nå likte vi Hemon godt fra før, men det spørs ikke om vi liker ham enda bedre nå. Håper han hiver seg med på trening neste gang han kommer til Oslo. Etter endt økt håper vi at han drar i gang et amerikansk forfatterlandslag, eventuelt også et bosnisk. Det er plass til dem begge.

                                                                                        SA • 7. mai 2010

EM i Tyskland

Tyskland er Europamestere i forfatterfotball. Mesterskapet ble arrangert i tyske Unna, i nærheten av Dortmund. Finalen mot Tyrkia ble avgjort på straffekonk. Italia banket Sverige i bronsekampen. Ungarn ble nummer 5, Østerrike 6, England 7 og et lokalt detektivlag (FC Criminale) ble nummer 8.

Norge var dessverre ikke invitert. Vi håper og tror at det skyldes vår ferske eksistens. Mens vi har holdt på i to år, har de andre forfatterlandslagene 5-6 år og flere mesterskap bak seg. Førstereisgutta fra Norge er ikke bekymret, vår tid vil komme, så sant ikke det internasjonale forfatterfotballforbundet er organisert på samme måte som det internasjonale sjakkforbundet - der verdenseneren Magnus Carlsen ikke får spille om VM-tittelen.

28. 28.mai kommer de ferske europamesterne til Stampesletta på Lillehammer. Da skal vi la føttene snakke. Auf wiedersehen.
    

                                                                                            SA • 2. mai 2010

Vårslepp

f.f.høyre: CHristian, Eirik, Agnar, Tor Even, JO, THomas Marco

B.f. Høyre: Oddmund, JOn, KNut, Jo, ALf Kjetil, Mazdak

Caltexløkka i Tøyeparken. Årets første utetrening. En blanding av kalver og okser. Løp og spark fram til solnedgang.

                                                                                                SA • 2. mai 2010

England-Norge 0-2

f.f.høyre: Jo Sannem, Thomas Marco Blatt, Bjarte Samuelsen, Aksel Selmer, Brynjulf Jung Tjønn, Carl Frode Tiller.

b.f.høyre: Eivind Evjemo, Stig Aasvik, Joachim Førsund, Johan Mjønes, Oddmund Vaagsholm, Eirik Ingebrigtsen, Tor Even Svanes og Romeo Gill.

Mål: Evjemo (80), Blatt (85).

Tilskuere: Mindre enn i en liten eggekartong. Fra klubbhusets vinduer (dette oppdaget vi etter kampen): Cirka to store eggekartonger

Underlag: God plass mellom gresstustene, noe gjørme, et og annet muldvarphull. Banen hellet dessuten svakt nedover, evt oppover. Sol og 10-12 varmegrader. Vind.

Blatt og Vaagsholm la opp til en 4-5-1 formasjon. Før kampen var vi enige om å presse høyt i de 20 første minuttene. Det ble vanskelig med både motvind og oppoverbakke. Og relativt angrepsvillige engelskmenn. Forsvaret fikk kjørt seg. Og Selmer. Som avverget flere halvsjanser og minst en 100 prosent sjanse. Glimrende, Selmer!

Til tross for motvind i første omgang, greide vi å produsere flere sjanser. Gill skulle hatt straffe (dommeren var ikke alltid på høyden, eller som Joachim Førsund påpekte, på perfekt Scouser-dialekt, og det mer enn tre ganger: «Jesus Christ, ref!»). Og en engelskmann skulle vært utvist etter en horribel siste mann felling. Og Tiller skulle ha scora. Og Vaagsholm.

I pausen ble vi servert gul og rød saft av en Dickens-aktig vaktmester. Enkelte hadde stor glede av å kakke av størknet gjørme under støvlene mot stolpene. De spillende trenerne fordelte beherskede beskjeder.

Hva dommeren drakk i pausen, vet bare han. Hva det nå enn var, det hjalp ikke, han var fortsatt ikke på høyden. Saften styrket heldigvis nordmennene, oss. Det samme gjorde medvinden. Og den den svake nedoverhellingen i banen. Vi fortsatte med å produsere sjanser, nærmest var Mjønes med et herlig skudd i tverrliggeren. Svanes luktet også mål, ved et par tilfeller spredde han mållukta til oss og bygdene omkring. Dessverre ble det med lukta. Sånn var det også med Førsunds sjanser. Som han produserte på egen hånd. Og så, endelig, fikk vi hyll på byllen. Og hvilket mål! En perfekt heading, nærmest et skudd med hodet. Evjemo. Debutanten. Som dessuten var halvskadet. Det var på corner. En av Førsunds mange harde og presise. Evjemo, som ikke er av de laveste, og helt sikkert den sterkeste, gikk opp mellom to ellers røslige engelske stoppere. Pang. Mål. Da hadde klokka passert 80 minutter og norske fotballhjerter banket litt saktere. Fra da av gjaldt det å kontrollere inn seieren. Det uvante underlaget framkalte kramper og småskader, men folk bet tenna sammen. Et par minutter før slutt stakk midtstopper Blatt opp i angrep. Hva fant han på nå? Han spilte en slags vegg med Førsund, og så klinka han til utenfor 16-meteren. Nede i keeperens høyre hjørne.

Man of the match: Joachim Førsund, Norge.

Etter kampen var det mingling med det locals from Oundle i klubbhuset. Gjestfrie engelskmenn bød på seg selv, øl og mat. Oundle var forresten en fin liten by, et slags mini-Bath, ikke rart at engelskmennene hadde lagt en litteraturfestival til nettopp denne byen. Takk, England, for invitasjonen, gjestfriheten og, ikke minst, resultatet!

                                                                                        SA • 6. april 2010

Landskamp England–Norge

Søndag 28. mars 2010: Oundle, utenfor Peterbourough

Avspark 10.30 (lokaltid)

Vel møtt!

                                                                                        SA • 22. mars 2010

Treningskamp: Forfatterlandslaget–Oslo-Ørn

Kunstgresset på Domus Atletica

Tilskuere: Ingen

Resultat: 0-0

En fin gjennomkjøring for laget før forestående landskamp mot England. Laget spilte uten spillende trener Oddmund Vaagsholm (som Liverpool uten Gerrard, Torres og Benitez). At laget var nærmere seier enn sparingspartner Oslo-Ørn, var derfor overraskende. Og gledelig.

    Et annet leit forfall kom fra keeper Aksel Selmer. I hans fravær leide vi inn en bekjent av en bekjent, fetteren til keeperen til motstanderlaget. Vi har allerede glemt navnet hans, men ikke innsatsen, som var solid. Han holdt nullen, og takk for det! Den bakre fireren – Tjønn, Blatt, Aasvik, Ingebrigtsen – var trygg og samspilt. Lars Lenth, som med dette debuterte på landslaget, tok plassen til Oddmund som ankermann på midten. Han hadde balanse og ro, ikke noe løpsjern, men mer enn god nok for oss. Blant annet hadde han noen veldig fine framspill til Joachim Førsund ute på høyrekanten. Førsund var i godt slag, fysisk fit, og bidro med fine innlegg, han var dessuten svært målfarlig ved et par anledninger. Førsund fikk forresten en støvel i nesa tidlig i første omgang. Det så ikke pent ut. Vi hadde ingen plastisk kirurg på linja denne kvelden, Joachim klagde verken på det eller flengen i nesa. Drakta, hvit for anledningen, ble etter hvert terrybutcher-rød. En annen som kjempet godt var Carl Frode Tiller. Og innimellom inviterte han på tofotsdragninger som bare Oddmund og Fernando Torres kan. Han har en herlig kombinasjon av nærteknikk og styrke, han Carl Frode. Han produserte dessuten flere gode sjanser, og skulle nok scora på minst en av dem. På midtbanen debuterte også Jo Sannem (han debuterer forresten også på bokfronten med det aller første, en novellesamling som vi venter spent på). Når Jo bestemte seg var han fantastisk: Han bød på fart og teknikk, og gled ved et par anledniner lett forbi et par tre mann. Christian Valeur var en annen debutant, også han tok sin del av ansvaret, rolig og god med ball, han bidro også med gode løp, det samme gjorde Johan Mjønes og Tor-Even Svanes, vasse begge to. På topp var Jo Fenne et konstant trussel, akkurat sånn vi kjenner ham, ja det var tilløp til panikk i Ørn-forsvaret da Jo kom stormende, og det gjorde han ofte, at han ikke scora, godeste Jo, skyldest keeperen til Oslo-Ørn, fetter Anton og man of the match. Han redda 8-10 feite sjanser. Neste kamp har vi med oss Romeo, Bjarte, Eivind og Oddmund. Come on England!

                                                                                           SA • 21. mars 2010

TARJEI VESAAS DEBUTANTPRIS

Vi gratulerer Eivind Hofstad Evjemo med Tarjei Vesaas debutantpris! Han får prisen for prosasamlingen Vekk meg hvis jeg sovner, og deler prisen med Kjersti Anesdatter Skomsvold (gratulerer så mye også til henne!). Eivind er en av våre nye menn, han har imponert på trening i vinter med en god kombinasjon av nærteknikk og kraft. Vi gleder oss til å se ham i aksjon mot engelskmennene, i det som vil bli Evjemos første landskamp.

                                                                                            SA • mars 2010

Kritikerprisen til Tomas Espedal

Vi gratulerer den sympatiske vandringsmannen, skriveren og fotballspilleren fra Bergen.

                                                                                              SA • mars 2010

TROPPEN MOT ENGLAND

De spillende trenerne Blatt & Vaagsholm har tatt ut følgende tropp til landskampen på England i Oundle 28. mars:

Aksel Selmer

Eirik Ingebrigtsen

Stig Aasvik

Thomas Marco Blatt

Brynjulf Jung Tjønn

Jo Sannem

Oddmund Vaagsholm

Joachim Førsund

Bjarte Samuelsen

Carl Frode Tiller

Johan Mjønes

Tor Even Svanes

Eivind Hofstad Evjemo

Romeo Gill

                                                                                          SA • februar 2010

KJÆRE DRILLO

Det norske forfatterlandslaget i fotball – tidvis ledet av din assistent Ola By Rise – skal lage en VM-bok. Den skal lanseres på Litteraturfestivalen på Lillehammer den siste uka i mai. 33 forfattere skal skrive om hver sin VM-nasjon (Karl Ove Knausgård om Argentina, Carl Frode Tiller om Nederland, Tomas Espedal om Sveits, Kjetil Siem om Sør-Afrika, Dag Solstad om Nord-Korea). Nå henvender vi oss til deg fordi vi håper at du kan skrive om Brasil. Du kan skrive om Foz do Igazú eller om brasilianske tversoverpasninger eller om kampen i Marseille i 98 eller om et annet VM-minne, om hva som helst bare det innebefatter fotball eller landet Brasil. De andre har blitt bedt om å skrive mellom 3 til 6 sider. Vi trenger også en geografiekspert. Vi ser for oss en faktabolk om hvert land, de elementære fakta + drillokrydder for de spesielt interesserte (høyeste fjell, dypeste innsjø, lengste bekk, høyst beliggende fotballslette). Vi kan ikke tilby betaling. Det er det ingen som får. Boka er et dugnadsprosjekt for å sikre forfatterlandslagets videre eksistens, som i første omgang omfatter kamp på England på balløya i mars, og et oppgjør mot Italia eller Slovakia eller Tyskland under Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai. Vi vil gi 10 kroner per solgte bok til et humanitært tiltak for barn og unge i Brasil. Vi tar sikte på å få inn alle tekstene i første halvdel av mars. Vi blir mer enn glade hvis du er interessert i dette, blir en del av prosjektet, av laget.

Mek vennlig hilsen

Det norske forfatterlandslaget i fotball

                                                                                    SA • januar 2010

Göteborg: Sverige-Norge: 1-3

Se video på YouTube.

                                                                                        SA • september 2010

Pressemelding

Til den delen av pressen som tidligere har vært interessert i litteraturhjernenes ballbehandling:

Kjære Bakrommet v/Tom Stalsberg

Det norske forfatterlandslaget i fotball inviterer deg herved til landskamp mellom Sverige og Norge. Ikke som speaker, men som journalist (takk, forresten, for tidligere speakergjerninger).  Kampen finner sted i forbindelse med Bok- och bibliotekmessan i Göteborg og spilles på Heden klokka 17.30. førstkommende lørdag. Det norske forfatterlandslaget er ute etter å hevne 2-5 tapet fra i fjor, og ikke minst revansjere det 101 år gamle tapet på Heden, da det norske landslaget for de mindre skrivekyndige ble sendt hjem med 11-3 i sekken.

    Svenskene stiller med Martin Inter-Milan Bengtsson og flere forfattere som har spilt i Allsvenskan. Det er ikke for ingenting de er regjerende verdensmestere. Det norske landslaget stiller med mindre glamorøse og mindre erfarne karer, men ikke mindre sultne, vi har for eksempel med oss Gunstein Bakke med en fortid i FK Grendi i Setesdal og Eirik Ingebrigtsen fra Os.  For ei uke siden spilte de og resten av mannskapet treningskamp på Dælenga. 6-divisjonslaget Oslo-Ørn fikk stryk 2-0 (i en tilsvarende treningskamp før Englandskampen tapte vi 4-2). Formen er altså god. Ja, det norske forfatterlandslaget går for seier mot svenskene. Ola By Rise er dessverre opptatt på annet hold, men Dag Solstad dukker kanskje opp som innpisker. Det er forresten Den norske ambassaden i Stockholm som har bidratt til denne landskampen i Göteborg. Vi håper du kan komme. Nå på lørdag, og til returoppgjør mot engelskmennene i Peterborough, palmesøndag neste år.

Med beste hilsen fra

Informasjonsbenken til Det norske forfatterlandslaget

                                                                                SA • september 2010

Lillehammer: Norge-England: 0-2

                                                                                       SA • mai 2009

Lillehammer:  Norge-Sverige 2-5

De norske målene: Steffen Sørum og Oddmund Vaagsholm (str.)

3 mål av Martin Bengtsson, tidligere proff i Inter-Milan

150 betalende tilskuere

                                                                                    SA • 24. mai 2008

Utforming: www.palotnes.com